Pernille

LATTEREN TOK ALDRI SLUTT

  • Publisert: 05.11.2012, 17:12
  • Kategori: Tekster
  • "Haha-haha, haha-haha", hører jeg fra rommet ved siden av kjøkkenet. Jeg ser med det store øyet mitt, som ligner et eple, igjennom nøkkelhullet. Det er mørkt. Det eneste jeg ser er noen fargerike prikker som lyser rundt i rommet, og alle de runde formene har hver sin farge. Noen har den fargen sola har, noen en farge som minner meg om gresset, og andre har en farge jeg ikke husker navnet på.

    Jeg tar tak i dørklinka, men den er låst. Jeg legger inntil det apparatet som man kaller øret, og legger merke til om det da kan komme noen sånne lydsignaler som kan treffe det tynne teppet, som da ligger langt inne i øret et sted.
    "Der dirret det en lyd", sa jeg. Den lyden minnet meg på den gangen jeg var inne i et mørkt rom med masse musikk. "Ja, nå vet jeg det", sa jeg, "det er sånn opplegg hvor man kn ha det gøy med å svinge seg rundt med venner og kjente". Det jeg tenkte på var selvfølgelig sånn kosestund hvor vi har det utrolig koselig med masse fuglesang og klang.

    Det var plass til store "hurra meg rundt" på dette rommet. Det var utrolig stort rom når man var der inne, men når man ser rommet uten ifra, så ser det utrolig lite ut. Jeg pleide å h mye besøk på dette rommet, det var så godt likt. Når det kom et menneske ut av det rommet hvor det hadde vært fest, sa de "hujedamei så kuli det va!"

    Det var bestandig sånne store "hurra meg rundt", som oftest hver helg. Det var så mye moro opplegg, så latteren tok aldri slutt. Det var bestandig "grip mikrofonen" når vi hadde sånn sangkonkurranse, og det var et gutte- og jentelag som sto sammen som fiender. Jentedjevlene hadde som oftest de pene prinsessestemmene, men guttevampyrene hadde de grusomste grusehylene som de kom med og som alle hadde hørt om.

    Den rare tingen de goldt i handa, kalte jentedjevlene "pinner", og guttevampyrene kalte det "psykofon". Etter en lang sangkveld, ble klokka over 00:00, eller laaaaangt over midtnatt som de galeste kjærringene sier! Men den store huldregjengen fortstte å synge, og med mye latter og moro, tok latteren aldri slutt...

     

    Skrevet av Pernille Levorsen Christensen, oktober 2009 

  • Publisert: 05.11.2012, 17:12
  • Kategori: Tekster
  • 0 kommentarer
  • Ingen kommentarer

    Skriv en ny kommentar

    hits