hits

Pernille

LATTEREN TOK ALDRI SLUTT

  • Publisert: 05.11.2012, 17:12
  • Kategori: Tekster
  • "Haha-haha, haha-haha", hrer jeg fra rommet ved siden av kjkkenet. Jeg ser med det store yet mitt, som ligner et eple, igjennom nkkelhullet. Det er mrkt. Det eneste jeg ser er noen fargerike prikker som lyser rundt i rommet, og alle de runde formene har hver sin farge. Noen har den fargen sola har, noen en farge som minner meg om gresset, og andre har en farge jeg ikke husker navnet p.

    Jeg tar tak i drklinka, men den er lst. Jeg legger inntil det apparatet som man kaller ret, og legger merke til om det da kan komme noen snne lydsignaler som kan treffe det tynne teppet, som da ligger langt inne i ret et sted.
    "Der dirret det en lyd", sa jeg. Den lyden minnet meg p den gangen jeg var inne i et mrkt rom med masse musikk. "Ja, n vet jeg det", sa jeg, "det er snn opplegg hvor man kn ha det gy med svinge seg rundt med venner og kjente". Det jeg tenkte p var selvflgelig snn kosestund hvor vi har det utrolig koselig med masse fuglesang og klang.

    Det var plass til store "hurra meg rundt" p dette rommet. Det var utrolig stort rom nr man var der inne, men nr man ser rommet uten ifra, s ser det utrolig lite ut. Jeg pleide h mye besk p dette rommet, det var s godt likt. Nr det kom et menneske ut av det rommet hvor det hadde vrt fest, sa de "hujedamei s kuli det va!"

    Det var bestandig snne store "hurra meg rundt", som oftest hver helg. Det var s mye moro opplegg, s latteren tok aldri slutt. Det var bestandig "grip mikrofonen" nr vi hadde snn sangkonkurranse, og det var et gutte- og jentelag som sto sammen som fiender. Jentedjevlene hadde som oftest de pene prinsessestemmene, men guttevampyrene hadde de grusomste grusehylene som de kom med og som alle hadde hrt om.

    Den rare tingen de goldt i handa, kalte jentedjevlene "pinner", og guttevampyrene kalte det "psykofon". Etter en lang sangkveld, ble klokka over 00:00, eller laaaaangt over midtnatt som de galeste kjrringene sier! Men den store huldregjengen fortstte synge, og med mye latter og moro, tok latteren aldri slutt...

    Skrevet av Pernille Levorsen Christensen, oktober 2009

  • Publisert: 05.11.2012, 17:12
  • Kategori: Tekster
  • 0 kommentarer
  • Ingen kommentarer

    Skriv en ny kommentar