Pernille

MORDET PÅ FAMILIEHUSET

  • Publisert: 03.04.2013, 16:33
  • Kategori: Tekster
  • Det er sensommer og tidlig høst. Familien min eier et stort hus på landet, og vi ligger inntil en mørk og trist skog som alltid er grå. Jeg har aldri likt dette stedet. I år har vi valgt å reise opp litt senere, og huset står nesten tomt. Oldefaren i familien blir nemlig 94 år, og siden han er såpass så gammel lager vi en stor fest for han. Vi vet at det ikke er lenge igjen av livet hans, så vi setter pris på hver dag han er tilstede. Oldeforeldrene har bedt oss opp til hyttehuset om en uke, og jeg og alle de andre gleder oss masse. Vi setter så stor pris på familiesamværet, og koser oss ekstra mye de gangene vi er samlet.

    Nå er det ikke lenge til vi reiser til ferieparadiset. Bilturen tar noen få, men lange timer, og vi reiser tidlig om morgen. Like før fuglene rekker og sette seg på taket for å synge, da har vi allerede kjørt avgårde i vår superskinnende bil, Mazda 5.

    Vi har kjørt et godt stykke nå, og i det vi nærmer oss kan vi høre ulende sirener og se blinkende blålys mellom trærne. Hele hurven blir litt redd. Tenk om det har skjedd noe i huset vårt. Nei, det kan ikke være det. De kjører litt nærmere, men lenger kommer de ikke. Blikkene flimrer til siden og treffer huset. Familiestedet er omringet av store gule sykebiler og politi med blålys. Til og med helikopteret har tatt sin landing ved skogsområdet.

    To damer i uniform kommer småtrippende mot oss. Vi står der med gapende nebb og våte, blanke øyer. Dagen var planlagt å dra opp til oldeforeldrene til barna for og feire ?gubben?, og gi han den beste presangen.
    ?Øyevitner kom passerende her i dag tidlig og hørte skjærende hyl fra huset. Litt senere ble to maskerte menn i svarte frakker og hodeplagg oppdaget løpende inn i skogen? sier spesialetterforskerne. Familien blir bedt om å holde avstand til etterforskingen er blitt gransket.

    De andre sto med tårer i øynene og vassent blikk. Alle var helt borte og oppgitt over det som hadde skjedd. Hvorfor skulle dette skje i dag? Og hvorfor akkurat oss? Hadde vi dratt opp hit dagen før hadde dette aldri skjedd med oldefar. Han var også enke, og var her helt alene og hadde ikke noe som kunne passe på seg der og da. Ingen andre var tilstede og kunne hjelpe han.
    Huset var så perfekt for oss. Det var plass til alle, og vi er en ganske så stor gjeng på over tjue personer ? og flere er på vei. Nå som dette hadde skjedd med mannen, så vi et annet syn på vår nydelige perle. Bygningen så trist og gromsete ut. Den brune malingen på de gamle plankene var skallet av. Det ble faktisk bygget på 1800 tallet, nærmere bestemt 1817. Ja, det var nok i den tid det ble bygget, og nå er vi 2023. Hvis jeg ikke tar helt feil, er familiehuset over 200 år gammelt. Store hakk kunne vi også se i treverket. Dette ble det etterforsket på, og det er helt tydelig at det har blitt brukt et redskap med skarpe kanter. Øks er jo en ting, men vi vet ikke helt hva det kan være enda.

    Barna var jo også med på det som skulle bli oldefars feiring. Flere av dem felte noen tårer. Blanke øyner og store dammer samlet seg i øyeposen før de trillet nedover kinne en etter en som klinkekuler. De bestemte seg for at dette ble for tøft for dem alle, hvert fall for de minste. Derfor ble de tatt med litt lenge unna stedet.

    Det ble langt ifra den perfekte feiringen som var planlagt for familiens store konge. Alle så opp til han, og var det noe du lurte på visste han alt. Han var det store hjerte i familien, og ga masse ros. Lenge kunne han leite for å finne ord som kunne brukes til å gi ris. Men han fortalte oss en gang, det var faktisk ikke så lenge siden, at han syns det var fryktelig vanskelig å si noe slemt til oss. ?Dere er den fantastiske gjengen, og alle har sine personligheter til å gjøre meg glad og lykkelig hver eneste dag!? hadde han sagt til dem noen uker tidligere.
    Hvorfor! Hvorfor! Hvorfor skulle dette skje denne mannen? Nå som vi har opplevd dette, vet vi at vi aldri kan være helt trygge. Ute i den store verden finnes det så mange koselig mennesker, men du klarer aldri å se på innsiden og finne ut identiteten deres. Man skal alltid være forsiktig, uansett hva. En dag kan dette faktisk skje deg, og aller best er det å holde seg unna de grottemiljøene som har slike uhyrer rundt seg.

  • Publisert: 03.04.2013, 16:33
  • Kategori: Tekster
  • 0 kommentarer
  • Ingen kommentarer

    Skriv en ny kommentar

    hits