Så var dagen endelig der. Dagen for operasjonen som jeg hadde ventet lenge på. Jeg skulle møte på sykehuset i Larvik 07:45, så jeg måtte opp til vanlig tid. Alarmene sto på, men likevel våknet jeg før de rakk å slå alarm. 05:30 viste klokken, og da var jeg lys våken. Faste måtte jeg også, så frokosten var det bare å droppe. Drikke kunne jeg heller ikke. Så der satt jeg i senga i en hel time, og var klar som et egg til vi skulle dra.
Pappa hadde tatt seg fri fra jobben for å bli med meg innover. Jeg kastet på meg en kosebukse og en topp, og hoppet i noen sommersko. Hadde lillesøster sett meg da hadde jeg garantert fått kjeft av henne. Får høre det ofte, at det jeg går med ikke er bra nok. Men godt hun lå og sov da vi dro. Vi kjørte innover en time før oppmøtetiden, for å være på den sikre siden at vi kom oss frem. Og enda godt var det, for like ved sykehuset var det masse stengte veier, så det ble litt omkjøringer. De graver over alt for tiden, og det går ikke en dag hvor det ikke graves et sted her ute i verden.
På venterommet ble vi sittende litt, hvor det også var to andre eldre damer i samme rom. Stille og rolig var det der på morningen, og det var utsikt ut mot de store båtenes havn. Ikke at det var så veldig spennende, men da var det hvert fall litt å se på. Etter hvert ble jeg hentet av en koselig dame som følgte meg inn på skifterommet. Her skulle jeg bytte til sykehusskjorte, store og lange sokker, blå poset på føttene og en stor og rød morgenkåpe. Inn på et annet rom var det en seng som ventet på meg. Et lite tomannsrom hvor hun damen også hadde en liten kontorplass i kroken sin. Jeg fikk beskjed om å legge meg i sengen, og der måtte jeg vente litt til. Jeg både kjente og hørte at magen min rumlet. Jeg var sulten. Hadde ikke spist før klokken 21:00 kvelden før. Så når jeg var helt ferdig skulle jeg få mat.
Tiden gikk, og jeg var nummer to på listen. Deilig med så korte køer på et så fint og koselig lite sykehus. Så kom legen inn for å snakke og tegne litt på meg. Ganske hyggelig fyr, men humor, nei det har han ikke. Mens den andre lille pasienten ble operert fikk jeg også noen piller jeg måtte ta. Veneflon i hånda fikk jeg også. Denne gangen ville jeg ikke se at hun stakk inn nålen i hånden min. Jeg var litt redd for å bli kvalm. For to år siden da jeg tok av gipsen og fikk se stingene i armen min, så ble jeg veldig uvel. Jeg orket ikke å føle meg litt dårlig før jeg skulle inn å operere.
Så nærmet klokken seg 10:00. Jeg ble hentet av en lege. Pappa sendte vi avgårde. Jeg fikk på meg blå hette og videre gikk vi inn på operasjonsrommet. Der ventet det tre andre leger også, som skulle være med på operasjonen. Jeg ble lagt på bordet, og hun ene legen snakket litt med meg om hva som skulle skje og litt sånn. Inn i veneflonen fikk jeg en væske. Jeg kunne kjenne den kalde væsken strømme gjennom hånden min, opp over armen og opp i skulderen. En maske med sovemedisiner ble lagt over munnen, og jeg ble mer og mer søvnig. Tok ca. ett minutt og så var jeg helt borte. Så da var det opp til legene av det som skulle gjøres. Jeg var langt inne i drømmeland.
Like før jeg skal inn nå
Selve operasjonen gikk rimelig kjapt. Allerede en time senere ble jeg vekt, og formen var veldig bra når jeg våknet. Jeg lå i en 20 minutters tid før pappa kom tilbake. Jeg fikk meg noen skiver med mat, for da var jeg skrekkelig sulten. Magen skrek etter noe å spise. Var så sulten at jeg slukte det rett ned. En time senere, 12:30, etter at jeg hadde fått våknet ordentlig og fått skiftet, tuslet vi avgårde til bilen og kjørte hjemover mot Tønsberg igjen. Med et nyoperert håndledd dro pappa og jeg og tok handlingen på butikken, og vi fikk også hentet noen medisiner. Veldig deilig var det å være så oppegående etter en slik operasjon. Jeg ble jo også fortalt da jeg var på sykehuset her i Tønsberg tidligere i måneden at dette var en like stor operasjon som det var når jeg opererte inn platen. Da hadde jeg veldig mye smerter og vondter, og når legen da sa at det var et like stort inngrep, så jeg for meg at jeg skulle ha like vondt nå også. Hadde forberedt meg litt på det. Men her sitter jeg, bruker hånden normalt og har ikke store smerter i det hele tatt. Enten har jeg vært veldig heldig, eller så har denne legen blandet litt. Selvfølgelig, jeg har litt vondt, men de er så små at de nesten ikke merkes. Jeg har en liten bit med bandasje rundt håndleddet, og armen mellom bandasjen og albuen er ganske så hovent. Litt ømt og vondt, men ellers ikke andre smerter enn det. Håper jeg ikke får noen større plager.
Rimelig i pigg form etter inngrepet
Siden det var en like stor operasjon og at jeg trodde at jeg skulle ha like mye vondt, så jeg for meg at jeg måtte bli sykemeldt kanskje ut resten av barnehageåret. Men jeg fikk bare sykemelding ut pinsen, og så er det tilbake til arbeid igjen. Tenk så deilig! Har til og med kjørt masse bil i dag.
