Jeg har nå funnet ut at jeg bor litt i en usikker boble. Et rom som kan være et stort spørsmålstegn. Hvor kommer den egentlig fra? Usikkerheten er der, og kan dukke opp i de usikre tilfellene. Noen ganger kan jeg gruble over hvorfor den kommer, og hvorfor skal jeg ikke være sikker nok?
Det slo meg nå i ettermiddag hvor den har oppstått. Og det å føle seg litt tilbake på den biten har visst vært der i mange år. Husker på ungdomsskolen hvor jeg og medelevene møtte opp til de rommene hvor vi skulle ha time. Og det må være her det på komme fra. Noen ganger kunne det hende at vi sto i mange minutter og ventet på læreren som ikke kom til timene sine. Husker til og med at vi måtte trappe rundt på skolen for å finne læreren vi skulle ha.
Så startet jeg på videregående. Og like usikker var jeg der også. Vi kunne stå utenfor klasserommene å vente noen ganger, og ved siden av kunne vi se at de andre klassene kom inn til rommene sine for å ha timer. Jeg var ofte usikker på om jeg var møtt opp til riktig sted til riktig tid sammen med de andre da jeg gikk på skolen.
Men denne boblen har jeg ikke vokst i fra meg etter så mange år. Nå har jeg jobbet i to år, og selv på jobb kan jeg være usikker. Husker jeg startet å jobbe i barnehagen, hvor usikker jeg egentlig var. Hva skal jeg egentlig gjøre? Hvordan skal jeg gjøre det? Hvor finner jeg ditt, og hvor finner jeg datt? Gjør jeg det riktig? Heldigvis har jeg ikke dette “problemet” nå. Jeg har noe fast å gå til hver dag, og vi har de samme rutene å handle på for å få en fin dag. Hvis dere skjønner tankegangen min. Men jeg merker jeg blir litt usikker når handlingene blir forandret eller dagen blir annerledes på et eller annet vis.
Jeg husker spesielt en situasjon som hendte i fjor. Det var plandag, og første økt skulle være i en annen barnehage hvor virksomheten skulle prate og jobbe sammen. Jeg brukte god tid på forhånd for å finne ut nøyaktig hvor jeg skulle, og hvor bygget lå. Hvilke småveier måtte jeg egentlig ta for å komme meg frem? Husker at jeg møtte på et kjent ansikt jeg kunne henge meg på, og da ble alt så mye tryggere. Men det sitter godt i. Vet jeg ikke eksakt hvor jeg skal kan jeg bli litt utrygg. Og dette kommer av hvordan ting skjedde da jeg var skoleelev.
Syns det er litt vanskelig å forklare de tankene jeg sitter med om hvordan det kjennes. Men alle kjenner helt sikkert på det å være litt usikker på et eller annet i sin hverdag. Akkurat nå er jeg selv litt usikker. Noe helt nytt skal fylle en del av min hverdag. Det å få en ny timeplan hvor det også skal bli lagt inn skoledager ved siden av jobbingen. Det eneste jeg har fått beskjed om å vet om skolestart til fredag er hvor jeg skal møte, og når. Ikke vet jeg hvordan dagen er tenkt til å bli. Er det noe jeg må huske på den første dagen? Skal bøkene være med allerede første dag? Jeg liker å vite akkurat hva som skal skje til en hver tid, som oftest, å være forberedt. Det er noe i den duren jeg liker å ha det – å være sikker!
