Senga ble godt tatt imot da jeg la meg i går kveld. Bare det å legge hodet ned på puta var jeg allerede slått ut. Dagen i dag startet med at jeg våknet i ni-tiden. Jeg tittet ut av lillevinduet mitt, og der ute, så langt øyet kunne se dalte det ned store fnugg av snø. Jeg ble liggende litt for å våkne og komme til hektene. Deretter var det å få på seg vinterantrekket, lue, gode sko og varme votter. Her skulle det måkes. Da jeg så all den snøen som var kommet i natt fikk jeg bare lyst til å få den fjernet fra innkjørselen. Også så mye snø som var kommet da. Kan ikke de varmegradene komme nå?! Jeg vil ikke ha mer snø!
Må si jeg fikk fart på meg da jeg endelig kom meg ut av senga og jeg var pakket inn med fullt utstyr. Ute var det bare å ta tak i måkebrettet. Jeg var ute før klokken hadde slått ti. Jeg begynte å skuffe vekk snøen, men det skulle også vise seg at den var ganske våt – og tung. Hadde bare tatt noen få snøtak da jeg allerede kjente det i armene. Men skulle jeg gi meg? Nei, jeg gir meg ikke så lett. Jeg skulle holde ut helt til hele innkjørselen var tatt. Så om det skulle ta meg mange timer. Er litt sta også skal du se… Jeg jobbet på, fikk kastet snøen bort (ikke at det er så mange plasser rundt huset å kaste den). Store snøhauger ble til gjennom måkingen.
Haugene vokste, men det var fortsatt mye snø å ta bort. Kunne jeg snart se en ende? For en sjelden gang kunne jeg faktisk kose meg med arbeidet. Gjøre noe fornuftig, samtidig å være i min helt egen boble. Var noen andre naboer som også var ute å jobbet, men syns da de var ganske konsentrerte med måkingen de også. Ikke liker jeg at det har kommet så mye snø, men de tankene klarte jeg å holde unna mens jeg svettet meg i hjel gjennom å konsentrere meg med mitt.
Nå skal de sies at jeg ikke er så veldig høy. Med mine 1.60 over bakken rakk snøen meg helt opp til knærne nesten. Og det sluttet ikke og snø. Hvor mye snø skal det egentlig komme?
Da det siste skuffetaket var tatt en og en halv time senere, slang jeg fra meg brettet og kom meg inn. Der ventet det frokost på meg. Stekte poteter. Var det som fristet etter hard arbeid, og jeg la inn en bestilling på det hos min pappa. Hva er det han ikke kan fikse?
Noen timer senere kom min lille kusine på besøk. Eller liten og liten… Hun blir tross alt fire år om en måned! Men hun kom i hvert fall, så da var det å finne frem akebrett og kose oss litt i snøen. Hoppet over gjerdet, over til barnehagen for å ake litt. Vi fikk noen fine turer, men så var det på tide for frøkna å ta seg en tur inn. Inne fristet vi litt med grøt, og deretter så vi litt småfilmer. Blant annet Linus i svingen. Vi slappet av og hygget oss, men så ble det bestemt at vi skulle ta en ny runde ut i snøen. Denne gangen ble lillebror med ut også. Med hver vår rattkjelke suste vi over til barnehagen igjen. Både smil og latter kom frem under leken – ja til og med litt snødynking. Du kan i hvert fall ikke si at vi ikke hadde det gøy. Tror kanskje det er en liten kusine som kommer til og sovne godt til kvelden. Håper jeg.
Nå er det en times tid siden besøket dro. Er det lov å si at jeg er sliten? Ikke det at det har vært problematisk å ha besøk. Men vi har bare kost oss masse. Og det at hun fikk på seg neglelakk, rosa faktisk, gjorde det litt ekstra stas. Igjen så har helgen flydd like fort avgårde som den kom. I morgen er det en ny uke som står for tur, med enda mer jobbing. Er det lov å si at jeg gleder meg til ferie? Ikke at det er så mye av det… Tenk å ha en jobb hvor du kunne gjøre et godt stykke arbeid, men likevel ha litt ekstra fridager. Skulle ønske jeg kunne se for meg det, men blir litt vanskelig når man jobber i barnehage. Men så skal det sies at jeg stortrives i jobben, og det er det viktigste!
Håper dere har hatt en fin helg, med eller uten snø og hard arbeid. Nå skal siste rest av helgen nytes, og ikke minst slappe av.
Så her er jeg, en sliten jente som lader opp til en ny uke.
