Pernille

HVA VILLE HAN FORTELLE?

  • Publisert: 24.02.2016, 18:03
  • Kategori: Hverdag
  • Jeg var på vei hjem etter å ha tatt meg en tur. Et lite æren på posten måtte gjøres, og bortover veien går jeg i mitt eget tempo. Rolig for meg selv i mine helt egne tanker. Jeg nærmer meg en enslig liten lekeplass, som ikke ser ut som en lekeplass i det hele tatt. Det eneste som står der er et enslig lite huskestativ med bare en enslig huske. 

    I flere år har det alltid husket en gutt på akkurat denne husken. Og i dag er han i den alderen av en ung herremann. Jeg har sett han flere ganger. År etter år. Bor visst i dette feltet jeg stadig går forbi. Jeg gikk hjemover for meg selv mens jeg fiklet litt med mobilen. Et lite steinkast foran meg før jeg nærmere meg denne plassen, var det tre yngre gutter som sto. Rett ved lekeplassen hvor denne gutten husker ofte, eller hver dag.

    Plutselig så jeg noe jeg ikke likte. Der sto han ene gutten av den lille guttegjengen med beina litt fra hverandre og lente seg litt fremover. Rett ved plassen hvor han enslige gutten husket. Hva gjorde han? Var det virkelig det jeg så?

    Der står han og spytter! Og det var ikke av den vanlige spyttingen jeg har sett. Nei, her var det av de slimete og ekle og lange... Ja, du kan bare tenke deg hvor motbydelig både det så ut og er. Hvem er det som gjør sånt? Og hva er egentlig kult med det?

    Meterne mellom guttegjengen og meg ble kortere og kortere. Kan vel tippe den guttegjengen var 12, 13 14 år. I en alder for å finne ut hva som må til for å være kul. Jeg nærmer meg med noen meter til. Men så går de sin vei. Inn en sidevei. Var det for å komme seg unna?

    Jeg passerer forbi lekeplassen. Fortsatt i mine helt egne tanker. Plutselig hører jeg noen lette løpeskritt bak. De kommer nærmere, og en hånd tar meg på skuldrene. Opp ved min side dukker han opp. Gutten som satt på husken. Den døve gutten.

    Jeg har alltid visst at han ikke har hørsel. Og der står han. Aldri møtt eller kommunisert med han før. Det eneste jeg visste var at han ikke kunne høre og brukte tegnspråk for å kommunisere. Han prøvde å få kontakt med meg. Viftet litt med hånden. Et tegn som tydet på at han ville fortelle meg noe. Men hva?

    Tegnspråk kan jeg ikke, bortsett fra noen enkle tegn. Men det er så få at jeg ikke kan tolke og kommunisere med det. Kan bare de enkle tegnene som går med kroppsspråket. Jeg prøvde å vise at jeg ikke forstod . Jeg så han ble blank i øynene. Akkurat som om det var noen tårer som presset seg frem. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre, og gikk videre på min vei.

    Så slo det meg en tanke. Hva ville han prøve og formidle meg? Var det noe med den guttegjengen som hadde stoppet opp foran lekeplassen hvor han husket? Hadde de ertet eller plaget han på en eller annen måte? Hva var det han ville fortelle meg? 
    Jeg skulle så gjerne hjulpet han, men visste ikke hvordan! Nå sitter jeg bare her og lurer på hvorfor dette skjedde - hvorfor han tok en hånd på skulderen min? Hvorfor han hadde tårer i øynene? Og hva ville han fortelle?

  • Publisert: 24.02.2016, 18:03
  • Kategori: Hverdag
  • 1 kommentarer
  • Én kommentar

    MammaBoka

    25.02.2016 kl.09:53

    Vanskelig situasjon å være oppi kan jeg tenke meg! Men du prøvde i alle fall :)

    Skriv en ny kommentar

    hits