Pernille

SKRIVER SÅ BLODET SPRUTER

  • Publisert: 08.03.2016, 14:58
  • Kategori: Hverdag
  • Noen ganger er det litt deilig å ha rolige dager. De gangene du kommer hjem fra jobb eller skole og er sliten i hodet. Slenger fra deg bagen, henger opp jakka og sparker av deg skoene. Og deretter kaster du deg over senga. La meg bare slappe av litt. Bare fem minutter. Energien er det ikke stort igjen av, og det trengs bare litt påfyll av skudd til og fortsette.

    Gikk bortover veiene i det fine morgenlyset i dag. Ikke de triste og mørke gatene er å se når jeg er ute og går om morgen lenger. Det er nå jeg virkelig ser hvor lyst det er når jeg går ut av huset for å starte dagen. For ikke så lenge siden måtte jeg slenge på meg den store refleksvesten over meg. Å gå langs en trafikert vei er mer enn som så. Du ser stort sett hele tiden bilen. Men bilen ser ikke deg. Og jeg ville bli sett!

    Nå som våren er rett rundt hjørnet, håper jeg, er det deilig å snart kunne legge bort vinterjakken. Vi fikk et lite glimt av våren for et par uker siden. Men så kom en ny runde med snø og ødela. Nå håper jeg dagens finvær kan komme mer frem, med litt sol og varmegrader slik at snøen smelter. Jeg har ikke behov for mer snø nå. Jeg vil har vår!

    I dag har det vært en ren skriveøkt bak pulten. En ny oppgave ble levert ut. Jeg var litt usikker på hvilke oppgavetype dette skulle være. Jeg syns jeg har vært ganske heldig med oppgavene på VG1. De har stort sett vært naturlig lett å svare på, samtidig som vi har måtte tenke. Det har vært litt vanskeligere på VG2 syns jeg. Ikke alt er like interessant, eller så har ikke motivasjonen vært med meg.


    På de tre, fire timene med oppgavejobbing på skolen fikk jeg gjort utrolig mye. I dag hadde jeg virkelig skrivetaskingen med meg. Selvfølgelig hadde jeg ikke med maskinen min, siden vi har brukt den så lite i klassen. Heldigvis har vi lånepc, men droppet det og skrev heller for hånd. Skrev og skrev og skrev, helt til fingertuppene mine ble hvite og sidene i boka fyllte seg opp med mange ord, setninger og avsnitt. 

    Oppgaven som nå er utlevert er virkelig motiverende. Nok en gang. Hun læreren vi har kan å skrive oppgaver som er "lett" å løse. Tankene mine slår seg på med en gang. Formulerer setninger og ut renner det en tekst. Oppgavene inneholder syv spørsmål. Det er ikke noe fasit på det de spør om, og svaret finner vi heller ikke i boka. Denne gangen er det oppgave med spørsmål hvor vi skal svare akkurat det vi tenker. Våres egne meninger. 

    Jeg satt dypt konsentrert i min egen verden og skrev og skrev og skrev. Noen ganger lurte jeg på når blekket i pennen skulle ta slutt. Har ingen tall på hvor mange ord det var jeg fikk ut av denne økten. Men med seks håndskrevne sider er det bare å sette seg ned og starte. Nå skal alle ordene inn på et dokument i den digitale verden. Orker ikke å fortsette og skrive i den tiden som var før - hvor alt ble skrevet for hånd. Nå tar jeg midler til bruk for å skrive det inn på maskin. Oppgaven skal trosalt leveres til fredag denne uken!

    Med så liten frist er det bare å skrive i vei. Egentlig skulle denne oppgaven skrive gjennom timene på skolen, og så skulle det leveres før vi dro. Men med hele syv spørsmål som krever et større utfyllende svar, var ikke det mulig å holde. Og det var ikke bare meg som ikke klarte den første tidsfristen. Så nå er det bare å skrive enda mer til krampen tar meg.


    Har også en annen oppgave som også hadde tidsfrist til fredagen. Men denne har vi visst fått litt utsettelse på, siden vi kom så dårlig i gang fordi vi ikke skjønte hvordan vi skulle starte. Begge oppgavene handler om ungdom, og jeg merker at denne aldersgruppa ikke er like lett å jobbe med som det barnehagegruppen er. Men så sitter det der at jeg bare har erfaring med barnehagealderen. Men det ordner seg vel for snille og flinke jenter til slutt - håper jeg.

  • Publisert: 08.03.2016, 14:58
  • Kategori: Hverdag
  • 0 kommentarer
  • Ingen kommentarer

    Skriv en ny kommentar

    hits