Jeg vet hva jeg vil, og jeg vet hvilke veier jeg må gå. Men hvorfor skal man da innom så mange temaer som er litt på “siden” av det en vil drive med? Jeg ser for meg en fremtid med å jobbe innenfor alle de fine og flotte rammene en barnehage har. Kunne jobbe med den yngste barnegruppen – barnehagealderen.
Nå er det jo sånn at jeg ikke tar noe høyere utdanning i den alderen jeg er, etter å ha vært igjennom videregående for noen år tilbake. Men å ta opp programfagene i videregående skole for voksenopplæringen for å kunne bli en barne- og ungdomsarbeider, det er ikke alltid så lett. Eller, jeg vet egentlig ikke helt hvordan jeg skal forklare det.
Jeg er veldig glad i de oppgavene og den læringen vi får om å arbeide med barnehagebarn. Ja, barnehage generelt. Det er kanskje ikke så rart siden dette er jobben min. Det er dette yrket jeg brenner mest for akkurat nå. Det jeg virkelig vil. Blir det utlevert oppgaver eller temaer som har med dette yrket å gjøre, syns jeg dette er mye lettere å arbeide med. Alt blir så mer interessant med noe en selv driver med.
Det som interesserer deg blir fort ganske lett å ta til seg. Du er interessert i å lære mer om det hverdagen og selve yrket ditt dreier seg om. Du er interessert i hvordan du kan lære det og lære videre til barn, gjøre dem gode og få et godt bilde både på seg selv og verden. Hvordan skal du være for å klare voksenrollen? Være den personen som skal være med på barnets små stier for å lage en trygg vei å gå.
Jeg skjønner forsåvidt hvorfor en må igjennom og lære om skolebarn, ungdom og de eldre. Men alt er virkelig ikke like interessant når man vet hva man vil. Og er det noe som er mindre interessant, ja da blir det fort lite motiverende for å kunne lære om det. Tenk om en kunne velge oppgaver selv? Hva ville man lære? Kunne bygge sine egne trapper til læringen ut ifra hva en ville videre i livet.
Jeg forstår også at man må igjennom de forskjellige yrkene, lære hva de inneholder og hva de går ut på når man er 16 år. Dette er jo for å gi ungdommen en smakebit på å finne ut hva de vil ende opp med å bli. Hva som skal være deres del av levebrødet videre i livet. Jeg føler at poenget mitt blir litt vanskelig å forstå. Men det jeg vil frem til er, hvorfor kan en ikke velge å lære om det en virkelig vil. Hvorfor skal jeg som vil jobbe med barn i dette yrket som jeg er nå gå igjennom teori om ungdom, klubb og eldresektoren?
På den ene siden trenger en å vite noe om dette hvis man en gang skulle finne på å jobbe i et slikt yrke som har med de aldersgruppene. Men akkurat nå har jeg bare lyst til å konsentrere meg om det jeg virkelig vil. Lære alt en vet om barnealderen til de søte, morsomme, rare, akrobate, ville og inspirerende vesner som går i barnehage. Ja, det er så mye en kan si om dem.
Det siste jeg vil er å jobbe med ungdom og eldresektoren – altså på sykehjem, omsorgshjem og lignende.
Men jeg må bare finne meg i det at dette må man igjennom. Uansett hvor mye en misliker eller hater det. Ikke nok med at jeg snart er ferdig med den vanskelig ungdomsoppgaven som handler om ungdommene på klubb. Men attpåtil har jeg nå fått en ny oppgave hvor jeg skal skrive om hvordan beboere på et sykehjem/gamlehjem/eldrebolig kan aktiviseres. Heller her har jeg ingen erfaring. Og det er på de oppgavene jeg ikke har noe erfaring som er vanskeligere og løse.
Men, jeg skal gjøre så godt jeg kan, uansett hvor lite eller mye det gnager meg. Nå blir det i hvert fall jobbing og skriving på oppgavene som jeg egentlig vil kaste bort. Skal prøve og få frem litt motivasjon til å komme igjennom dem, så får vi se hvor bra sluttresultatene blir. Gleder meg veldig til å bli ferdig.
Work hard, be strong!
