Jeg har aldri hatt noe forhold til å være i et forhold. I mine barndomsår har jeg hatt venner som har stilt opp. Stilt opp på både gode og vonde tider. Stått der ved min side og holdt meg oppreist. Hjulpet meg når jeg har trengt hjelp, og vært med på å løfte meg opp til å bli et godt menneske. Jeg har ikke hatt mange venner, men noen ekte og få er jo bedre enn mange og uekte.
Og jeg er så takknemlig for de gode forholdene jeg hadde til mine venner den tiden jeg gikk på skolen da vi var yngre. Men så kom en ny fase i livet, en ny fase som skilte oss etter nye linjer vi valgte. Husker det som det var i går. Skoleavslutningen på grunnskolen. En stor markering hvor vi ble feiret etter å ha klart oss igjennom ti lange og gode år med hardt arbeid, hvor også vennskap ble skapt.
Men så gikk forholdet til de gode venne tapt. Jeg måtte ut på ny jakt da videregående sto for tur. Her var jeg heldig å ha noen gode jenter som ville være med meg på veien. Hjelpe meg. Og også de ville være ved min side på de gode og mindre dårlige dagene. De hadde et hjerte av gull. Men etter at vi også skilte lag, klarte jeg ikke å holde båndet mellom oss vedlike.
I mange år har jeg nå gått rundt i verden uten å ha noen spesielle venner å se opp til. Men likevel har jeg mennesker rundt meg som bryr seg og er der for meg. Både på de gode og vonde tidene av livet. De stiller opp og vil alt godt. Og noe forhold til en bestemt utvalgt har jeg ikke klart å treffe på. Ikke før nå.
Dette har vel blitt et forhold jeg først har fått greie på nå. Vi har egentlig kjent hverandre ganske lenge, og har visst truffet på hverandre tidligere før det brått ble slutt. Vi var kjent i mange år gjennom skolen. Vi gikk faktisk i samme klasse. Du var ved min side ved skolepulten, men også med meg hjem veldig ofte.
Etter at jeg satte meg på skolepulten igjen dukket du opp der med meg. Du var litt tjukk, og ganske så tung. Hadde flere sider med gode egenskaper, temaer og kloke ord. Til og med i flere eksemplarer. Du hadde teorier på det meste. Du lærte meg videre det du selv hadde lært med årene, og jeg må si jeg har hatt nytte av det jeg har fått lære av akkurat deg. HVA SKULLE JEG GJORT UTEN DERE, MINE KJÆRE BØKER?
Vi er uatskillelige, og endelig kan resten av verden få vite om den herlige kjærligheten mellom oss. For meg er det å tilbringe tid med min herlige søtnos akkurat som å sveve på en sky!
