TANKENE ER DER, UANSETT

Har du noen gang vært inne på tanken over hvor mye vi egentlig tenker? Hvor mange tanker som kan befinne seg opp i det lille hodet vi har? Det er helt utrolig å tenke over det når du først har kommet inn på tanken. Tanken over å tenke på hvor mange tanker en kan ha, og hvordan disse tankene sorterer seg fint på plass i de ulike hulerommene som finnes.
 

Men tanker kan ha forskjellige følelser. Ulike meninger, og mindre like forståelser. Det er umulig ikke å tenke noen ting. Ha et helt tomt hode som verken har en liten tanke eller noen ord. Det er litt rart å tenke på det, men verktøyet som får oss til å tenke er i drivkraft hele tiden. Når du er ute eller inne. Når du er sammen med andre eller alene. Når du er våken eller sover. Døgnet rundt tenker du.

De gangene du endelig sitter for deg selv – det er stille og rolig rundt deg og du har bare deg selv å tenke på. Kanskje har det vært en liten tanke der om bare å koble helt ut. Nyte omgivelsene rundt deg og bare være borte. Rett og slett koble alle tanker helt ut. Det høres ganske deilig ut, men det er riktig nok helt umulig.

Tankene er der, uansett om du vil eller ei. Selvfølgelig går det an å styre noen tanker litt unna, og heller fokusere på noen andre tanker. Men disse tankene du valgte å gå litt bort ifra i det ene øyeblikket, kan fort finne på å komme tilbake senere. Gjennom opplevelser får du tanker, og de tankene du da fikk kan bygge videre på til å bli minner. Minner som kommer av livet du lever. Hva du velger å tenke og hva du gjør. 

Når jeg tenker meg om kan det kjennes ut at jeg i et eller annet øyeblikk kan ha vært helt borte. Helt borte fra verden. Verden som er rundt meg, og bare stått der helt alene. Uten en eneste tanke i mitt hode. Men sannheten er det at det ikke har skjedd. At det bare har vært meg i et helt “tomt” rom uten en eneste tanke. En eneste tanke om hvordan egentlig dette hodet med alle tankene fungerer.