JEG HADDE LYST

Klokken ble ikke mange før jeg var helt ute og sovnet før slaget til en ny dag i går kveld. Jeg var sliten. Kroppen var tung etter lørdagens “lille” vaskejobb, og en ufyselig liten smerte bak i kneet som jeg pådro meg av å stå mye rett opp og ned. Men nå er smerten borte.

Tross alt for at det ble tidlig kveld, ble det ikke lange morningen å sove på. Våknet tidlig etter mange timers søvn. Eller, var vel våken i halv ni tiden en gang. Jeg krøp godt under dyna igjen, og hadde ingen planer om å stå opp. Jeg hadde ingen planer likevel, så hvorfor ikke ligge å dra seg i senga for en gang skyld. Jeg gjør jo det så sjelden.

Og der ble jeg liggende en lang stund. Flere timer faktisk. Hadde ikke lyst til å kaste meg ut for å stå opp. Utenfor var det fuglekvitter og fuglesang, og lyset som skinte gjennom vinduet mitt ga meg vårfølelse. Det har jeg hatt en stund nå, men i dag slo den ekstra til. Tenk, om ikke så lenge er det sommer – og et håp om mange fine og varme dager.

Jeg hadde lyst til å gjøre noe, men visste ikke helt hva. Det er jo søndag, og den går stort sett til sløving og ingen spesielle planer. Jeg ble liggende lenge og tenke. Helt til det kom opp en idé hos meg. Jeg ville ut å ta bilder. Men av hva? Hadde lyst på noen nye bilder å jobbe med, som var tatt ute. Været var jo så deilig, og når man kan gå ute i bare bukse og tynn genser i hagen, da vet du at du gleder deg til sommer.

Ut i hagen tok jeg med meg kamera. Hva skulle jeg ta bilder av her da? Ute i buret sto kaninen, Pompel, og ville ut av buret sitt. Jeg fikk han over i gressburet, hvor han kunne tygge og gomle så mye gress han bare orket. Og det var da tanken kom – jeg kan jo ta en ny bildeserie av den tøffe karen. Jeg knipset i vei, og etter at jeg kom inn har jeg plukket ut de beste og jobbet med bildene.