Så var vi her igjen da. Helgen er nå forbi og en ny uke står for tur. Da klokken slo sine pling om at det var på tide å stå opp, ville kroppen og hodet noe helt annet. Var det mandag allerede? Hvor ble egentlig denne helgen av? Hoppet vi over to dager og gikk rett på jobb igjen uten fri? Eller var det bare det at helgen fløy fra oss?
Det må nok ha vært det sistnevnte. Syns jeg sier det hver ukestart, samt at jeg hører det fra alle som er rundt meg. Men så skal det jo sies at det går fort til helgen igjen da… Etter klokkeslagene og jeg hadde dratt den tunge kroppen ut av sengen, tok jeg meg en tur til vinduet. Dette er rutiner hver morgen for å sjekke hvordan været er ute. Men hva er det jeg ser?
Klokken var så vidt bikket halv sju tidlig om morgningen. Sola var ikke særlig til å se, men plutselig kunne jeg se noe uskarpt der ute. Jeg måtte se både to, tre og fire ganger. Var det virkelig det jeg så? Først begynte jeg å tro at det var småregn som falt ned fra himmelen. Men nei, det er var nok ikke det. Hadde et håp om at det var penger som dalte ned, men det kan man vel bare tro, for det kommer aldri til å skje.
Snøen daler ned. Snø?? Virkelig? Vi er i slutten av april og mai står snart for tur. Hva var dette for noe tull? Heldigvis kom det bare noen fnugg, og liggende ble det heller ikke. Litt kaldt i lufta har det vært, og skulle tro det var starten på høsten. Vi får vel være så heldig i år også å få oss litt sommer med både sol og varme. Kom et skikkelig “snøorkan” tidlige på ettermiddagen i dag også. Det var både moro for noen barn – og ikke minst meg. Ble litt action i hverdagen. Men den snøen får nok holde seg unna frem til desember.
Fant dette i arkivet. Lille Gullhår for mange år siden, ute og leker i snøen. Kan det har vært i 2007/2008, tro?
ååh såå søt 🙂
Annie Linh: Tusen takk 🙂