I flere uker har jeg holdt på med å krangle. Vært frem og tilbake mellom oss. Tenkt mange tanker om muligheter som kan være best for deg, men ikke klart å få det ut. Og ikke minst å være best for både meg og oss sammen. Fra starten av var jeg litt skeptisk. Hvordan skulle jeg klare å bli kjent med deg og den handicapen du har?
Etter hvert fikk jeg lest meg frem, og jeg lærte å kjenne deg. Hvilke behov du hadde. Og hvordan du likte å ha det. Selv så jeg på rullestolbrukere, som du er, at dere trengte hjelp til det meste. Men med tiden som jeg fikk jobbe med deg fant jeg ut at det ikke alltid handlet om å rekke ut en hånd til alt. Jeg snakker selvfølgelig om Lasse som skulle starte i 1. klasse. Han var lam i beina og brukte rullestol som hjelpemiddel.
Hele startprosessen for denne oppgaven gikk stort sett i masse notering og idémyldring.
Men nå er den tverrfaglig oppgaven 6-12 år endelig levert. Lasse er satt i fangenskap hos oversjefen. Så nå er det opp til læreren å gi meg et resultat på hvordan jeg har klart å gjennomføre en slik situasjon i livet. Satte mine siste ord på denne oppbyggende teksten som har fått sin form gjennom flere uker. Og jeg skal si det var deilig å få levert den avgårde.
Veldig deilig er det å ha den ute av verden. Vet ikke helt hvordan det går videre med resultatet. Men jeg har i hvert fall gjort mitt beste denne gangen også, og mer kan jeg ikke få gjort. Nå som jeg ikke lenger trenger å skrive noe mer om Lasse, er det likevel mye å ta tak i. På vg1 var jeg så “smart” å ta et valg. Vi fikk noen alternativer hvor vi kunne skrive og lage en aktivitetplan om hvilken aldersgruppe vi ville.
Av erfaring kan jeg en del om barnehagearenaen. Tenk så lett jeg kunne komme igjennom med alt det som jeg har fått gratis i praksis. Men jeg lot meg ikke ta den sjansen av å komme så lett unna. Jeg tok noen steg lenger opp i alderdommen. Eller skal vi kalle det elefantskritt..? I så fall er jeg i full gang med å skrive en oppgave om de eldre på et eldresenter.
Så langt har jeg klart å holde tunga rett i munn når jeg skriver om de unge gamle. Og for å være ærlig så vet jeg ikke helt hvordan denne oppgaven går heller. Opp i hodet mitt har det vært mer tanker om at eksamen nærmer seg – selv om det bare er én måned og noen dager igjen til den store skriftlige prøver, og et par uker etter så er det enda mer eksamen. Godt fornøyd er jeg med å ha den tverrfaglig oppgaven ute av verden nå. Men så vet jeg at det er en ny og siste oppgave som venter på meg…