I min hverdag starter dagene tidlig. Kroppen er oppe og hopper hver eneste morgen mellom seks og halv sju, og jeg er alltid klar. Stort sett i hvert fall. Jeg liker å sove, men kommer meg alltid opp når jeg må. Der har det aldri vært noe problem. Men må det være sånn hele tiden?
Når klokken ringte til morgen i dag hadde jeg ikke særlig lyst til å stå opp. Hvorfor måtte jeg opp nå? Og måtte jeg dra på jobb? Selv for meg kan også jeg ha sånne dager hvor jeg bare har lyst til å ligge og dra meg utover formiddagen. Sløve og ikke gjøre noe som helst nytte av meg. Men i en hverdag med jobb og studie så nytter ikke det.
Igjen har det vært en fin dag på jobb, hvis vi ser bort i fra noen regnskurer. Er kanskje ikke alle som liker det våte, men akkurat i dag var det deilig å kunne ta bilen til jobb. Dette er noe jeg vanligvis ikke gjør, det å kjøre til jobb. Jeg trives best med å spasere og titte på verden rundt meg når jeg skal på arbeid. Men da jeg skulle dra var det veldig deilig å slippe og ta på seg fullt regnutstyr.
På slutten av dagen ble det en del tegning. Jeg rotet meg inn i “faresonen” for å tegne en hund – sånn som jeg kan. Først var det ett barn som ville ha, og dette barnet fikk en. Og så kom det en til, og dermed ga jeg bort den også. Og ikke nok med det. Plutselig sto det en liten saueflokk rund som også ville ha en søt liten hun. Og så var det gjort. Gjengen fikk hver sin hund som de kunne fargelegge. Men da alle hadde fått, da hadde jeg fått min tegnedose for dagen.
Alt i alt en fin dag!
I ettermiddag etter at jeg kom hjem fra jobb var det å få i seg litt mat. Man blir visst sulten av mye aktivitet med barn rundt seg. Bortsett fra at det noen ganger kan bli litt mye, koser jeg meg virkelig i både deres og mitt selskap sammen. Og etter at en maskin med skittentøy ble satt på, var kroppen så sliten og hodet full av stemmer at plutselig falt jeg om.
