Da var man hjemme igjen, godt plantet i sengen sin. Er det en plass jeg liker meg best, så er det her. Som alle håndballinteresserte vet, så er Messecupen i gang. Den kjente og kjære mai-cupen. Selv har jeg vært med flere år i denne cupen, da jeg var ung og kastet ball. Som spiller husker jeg det var veldig moro å være med, for den lille belønningen for å spille kamper var at vi fikk gratisbillett til Messa. Men nå er jeg alt for gammel for å bli med som spiller. Da er det godt en kan sitte på tribunen og titte.
Mamma og jeg tok oss en tur og fikk med oss en del kamper som gikk. Mange lag var med, og mange flinke spillere. Men vi dro opp for å se på noen kjente, og Teie ble heiet frem i sine to kamper de spilte. Veldig gøy var det å se teiejentene i action, for der var det mange som var hissig etter ballen. Flinke i forsvar og låsing, fart i beina og finter som lagde luker sånn at de kunne hoppe rett inn mot mål i angrep. Og målene trillet inn.
Seier ble det begge kampene, og spennende var det å være en del av publikumet. Mens jeg satt der og følgte med på livet i hallen, var det noe utenom det vanlige også. Energien min var ikke helt på topp på innsiden. Jeg satt der med uggen følelse. En magefølelse som ikke var helt seg selv. Og denne ugge følelsen har jeg hatt i hele dag.
Plutselig startet det tidlig på morgningen i dag. Det var i det tidspunktet jeg pleier å stå opp i hverdagen. Det var som om kroppen hadde stilt inn en vekkerklokke på at jeg måtte våkne, men i stedet skulle den plage meg litt. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive den rare følelsen, men jeg kjente at det ikke var helt som det skulle.
Jeg begynte å tenke litt på hva dette kunne komme av. Var det vanlig smerter, men som hadde fått med seg noe ekstra? Nei, det kjentes ikke sånn ut heller. Føltes heller ikke ut som om det var omgangssyken som snek seg innpå. Men ett eller annet var det som ville krangle litt. Men hva?
Etter en stund kom jeg på hva det kanskje kunne være. Jeg varmet meg opp matrester i går kveld. Syns dette smakte litt rart, så klarte ikke å spise mer enn et par gafler. Dermed gikk restene rett i søpla, og her tror jeg forklaringen må ligge. Vet jo ikke om noe annet som jeg har fått i meg som jeg kan skylde på. Men ellers er formen min fin, så håper jeg at de murringen forsvinner etter hvert.
Uff..det er kjedelig! God bedring!