OPP TIL DEN STORE PRØVEN

Det er så fantastisk å stå opp til så utrolig fine dager for tiden. Kunne kle seg lettkledd i deilige sommerkjoler som blafrer i vinden. Men i dag har det ikke vært så mye å kjenne og føle til den kalde luften. Solen har skinnet fra nesten skyfri himmel så og si hele dagen. Vi har vært ute store deler av dagen mange av oss, men mange har også tatt sine pauser innendørs. Med over tredve grader er det mange overdeler som har kastet sine plagg. Og her kom jeg inn på tanken tidligere i dag. Hvorfor kan ikke bare vi voksne kaste klærne også? 

Å kaste klærne hadde vært noe det, men ikke akkurat i denne jobben. Tror foreldre og andre som hadde passert forbi da hadde sett veldig rart på oss, og tenkt “hva driver de gale profesjonelle rollemodellene med?”. Nei, her får vi gå som vi går, og la kjolene og shortsene suse i den svake vinden vi har.

Jeg kan si at det har vært en utrolig fin dag på jobb. Igjen. Men kvelden, den blir noe helt annet. Det er dagen før dagen. Om ikke mange timene sitter jeg klar i en stor gymsal blant mange andre elever. Sammen skal vi opp til den store prøve. Den digre testen som skal være med på å gjøre oss til å bli barne- og ungdomsarbeidere.

Nå skal det sies at det er flere eksamener vi skal ha, og i morgen skal vi opp til den teoretiske hvor vi skal skrive i mange timer. Det blir spennende å se hvor mange vi egentlig blir som skal opp til den samme eksamen. Jeg har ingen anelse på antall og hvor mange som kommer. Og blir været og varmen sånn som i dag, tror jeg det kanskje kan bli varmt. Ser ikke veldig frem til å sitte i en stor hall fullt av mange mennesker om gradene fortsetter og stige. Får bare håpe det er ordentlig lufting der. 

De siste forberedelsene skal nå ses igjennom. Vet at det ikke er så lurt å lese så alt for mye nå i kveld, sånn at det ikke går helt ball i hodet av den teorien jeg allerede har. Men skal gå igjennom temaer som jeg kanskje kan være litt usikker på, sånn at de sitter bedre til i morgen. Jeg kan ikke si at jeg gruer meg til eksamen som venter på meg om ikke så lenge, men det føles litt skummelt, selv om jeg vet at det ikke er det.