GÅRDSBESØK OG LESING

Så satt man her. Først og fremst har det vært en utrolig fin dag. Ingenting er som å kunne slå av noen timer på jobb på en fantastisk gård hvor det er masse dyr. Hele barnehagen, både store og små, barn og voksne busset avgårde. Tenk det, hvor stort det kan være for de små kroppene og sette seg inn i en buss som er mye større enn dem! Og ikke minst kjøre et langt stykke for å oppleve noe stort – noe som er større enn de ellers opplever i en barnehagehverdag.

I dag var dagen her. Vi skulle på tur! Ikke på de vanlige ruteturene i området, og vi skulle ikke være i barnehagen og leke på de faste lekestedene. Nei, i dag skulle vi et langt steinkast unna. Vi tok oss en tur til nabokommunen – Horten. Her besøkte vi Buggegården, og alle sekkene var pakket med drikke og litt klær. Med oss i den store fellesbagen for hele barnehagen hadde vi med pølser.

Her ble det ikke de vanlige matpakkene med brødskiven med leverpostei, knekkebrødet med smør eller smaken av den faste gode yoghurten. I dag skulle vi bare kose oss på tur alle mann, og du skal ikke se i fra at det ble en vellykket tur. På den store flotte gården var det veldig stort og barnevennlig. Fantastiske omgivelser og masse å se! 

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

På denne gården var det også dyr å se. Både sauer, geiter, høner, griser og andre dyr. Masse gamle barnesykler som kjørte i en fei, stilig liten lekebåt, et hopp ned i høyet og mye artig for barna. Og for ikke å snakke om kaninene! Det var utrolig mange kaniner der – både litt store, mindre og bittesmå.
 

Bare se på de skjønne her da *smelt* ♥

Men over til noe helt annet. Jeg har hatt en flott dag, men tankene om eksamen som er til uken drar de fantastiske følelsene litt ned. Det var litt deilig å slippe tankene på all jobbingen og forberedelsene, men nå må jeg prøve og komme tilbake på å fokusere. Om kun fem dager er jeg helt ferdig – hvis jeg består. 

Selv om jeg gruer meg veldig, har jeg en liten kraft innerst langt der inne som jeg prøver å få frem. Nervene er der – men hei, jeg overlevde jo den skriftlige eksamen. Bortsett fra at jeg venter på karakter da. Men hva kan egentlig skje? Det verste er jo at jeg stryker, og mitt minste ønske er at jeg står og ikke minst skal gjøre så godt jeg kan. Så derfor blir det litt lesing og jobbing i kveld, før det er siste veiledning og litt gjennomgang i morgen. Og på tirsdag er det å prøve og slippe seg litt løs over den store og skumle fjellveggen.