Jeg satt i bilen her om dagen. Bak rattet og kjørte der for meg selv i mine helt egne tanker. Så klart hadde jeg tankene mine med meg på kjøringen også, men det var noe annet som skurret litt i det fjerne. Når ingen andre sitter på med meg i bilen er radioen alltid på. Ørene mine må høre musikk. Og jeg trenger musikk. Lyden var en smule hakke høyere enn det normale, og jeg forsettet kjøringen.
Hva jeg skulle gjort uten dab-radio vet jeg rett og slett ikke. Jeg har fått mine favorittkanaler, og det sendes mye bra musikk. Nå skal det sies at det bare er to kanaler som har fått meg interessert, men Radio Norge er uten tvil den musikkanalen jeg hører mest på. Og det var akkurat denne kanalen jeg hørte på denne dagen jeg kjørte alene.
Plutselig introduseres det for neste låt. Jeg reagerer på artisten med en gang, og skrur derfor lyden opp både ett og to og ti hakk høyere når jeg hører hvilken sang som kommer. Jeg får et flash back med en gang. Jeg ser ikke tilbake på tiden på noe som bare var for noen timer siden, eller som skjedde for et par uker tilbake. Nei, vi snakker flere år.
Vi skal så langt tilbake som til 2012. Det var andre halvåret i andre klasse på videregående, og det var rundt vårparten. Det var vel i marsmåned dette året da det hele endte med at jeg ramlet rett ned i kjelleren. Og der ble jeg liggende ganske så lenge. Jeg ble skikkelig dårlig. Så syk som jeg aldri noen gang har vært før. Og jeg har heller aldri vært så syk eller sykere etter denne gangen.
Sangen som rullet over radioen som fikk meg til å mimre tilbake til akkurat dette var fra artisten Laleh. Jeg husker jeg lå hele døgnet plantet godt i senga mi. Jeg hadde feber og hele kroppen verket. Jeg hadde ikke krefter til noe som helst. Jeg lå rett ut i mange dager. Den eneste gangen jeg var oppe og ute av senga var når jeg skulle på toalettet.
Rikelig med mat klarte jeg heller ikke å få i meg. Med høy feber og vond kropp endte jeg opp hos legen. Her fikk jeg dommen – jeg hadde bronkitt og en liten lungebetennelse. Og begge artene på en gang! Vet ikke hva eller hvordan du tror om dette, men det var helt jævlig! Jeg var sengeliggende i flere dager, ja flere uker. Og på bare ti dager hadde jeg gått ned 8 kg. Det var helt grusomt, og jeg så ikke ut. Var veldig skremmende. Det eneste jeg klarte å få i meg var kald is, for hele kroppen verket.
Men, poenget mitt var som så: Mens jeg lå der i alle de ukene og ikke orket noe som helst, var det ikke stort å gjøre. Ikke orket jeg å finne på noe. Ikke orket jeg å være ute og kjenne på livet. Ja, jeg orket rett og slett ikke de vanlige hverdagslige tingene som skjedde i en familie. Det var som å være buret inne til det store og stygge viruset skulle spise deg opp.
Heldigvis ble jeg pleiet godt med under denne tiden, men samtidig var det ikke stort å få gjort heller. Kjedelig var det å bare ligge i senga å være sliten og sove store deler av døgnet, å ta seg en liten skål med is bare for å få i seg noe i hvert fall. Men noe måtte jeg gjøre, og det var da jeg kom over sangen fra Laleh – Some die young (link).
Og det var denne sangen som ble spilt på radioen. Hele fire år senere. Og alt sitter like godt den dag i dag. Hver gang jeg hører denne sangen bli spilt, minner den meg om kun én ting – det å være skikkelig syk og en kropp som ligger rett ut i smerter. Jeg tør ikke å gjette på hvor mange ganger jeg hørte på den da jeg var dårlig, for sangen gikk på repeat hele døgnet når jeg var våken, over flere dager og uker.
Heldigvis ble jeg frisk igjen og var tilbake på skolen etter en måneds tid. Var i hvert fall ikke langt unna, for så lenge lå jeg der uten krefter. Og ikke nok med at jeg hadde hatt et heftig hestekjør på kroppen. Men ikke mange uker senere etter å ha kommet tilbake på skolen, ble jeg igjen slått ut. Heldigvis ikke av samme virus. Det hadde jeg ikke orket. Men da slo omgangssyken over meg, og jeg ble sengeliggende enda litt til.
Så, det å høre Some die young nå senere, gir meg ikke akkurat de fineste tankene og minnene. Men sangen er fin den!
Glad du ble frisk igjen. . ♡ jeg har også slik.. plutselig hører jeg sanger som minner meg sinnsykt om noe fra fortiden
Ødelegger så mye å være syk.. er syk med virus selv nå…bra du ble frisk igjen:)
Hei Pernille 😊 Rune heter jeg og har kjempemye lyst til å få bli kjent med deg 😊