JOBBING UTEN BARN

Jeg har virkelig kjent det på kroppen denne uken. Skulle nesten tro at både armer og bein syns det har vært hardt å komme i gang igjen etter ferien. Men etter å ha kommet hjem fra noen fine og flotte dager på jobb, har energien vært litt lav. Ikke fordi jeg har vært i dårlig form eller blitt helt utslitt av de andre på jobben. Jeg tror det har noe med at jeg har kost meg, og fordi jeg trives så godt med jobben jeg gjør.

Det har vært en super oppstart i år, og i mine museører har jeg hørt at det ikke bare er jeg som syns det. Tenk om vi hadde klart å forsette med samme energien og kjemien oss i mellom og som gruppe, og bygget videre på noe flott og fantastisk? Allerede før sommeren og i løpet av ferien hadde jeg troen på at dette kommer til å bli et helt magisk år.

Arbeidsoppgaven min er først å fremst å være der for barna. Dekke deres behov, være åpen og varm og skape trygghet. De skal tross alt vokse opp og bli store de også, og da er det viktig med en stødig grunnmur som de kan klatre oppover på. Og for å skape en trygg og fin hverdag for de små må det også planlegging til.

Derfor har det i dag vært en av de store planleggingsdagene for mange barnehager. Jobbing uten barn. I første planbolk har det derfor blitt snakket mye om HMS som er viktig å vite om når man jobber sånn som man gjør. I alle yrker har de punkter og regler som skal følges opp i arbeidsmiljøloven for å holde på den gode helsen, skape et godt miljø og ha en sikkerhet som skal hindre skader og andre ulemper. 

Tidligere har jeg vært med på disse planleggingsdagene, og for første gang kan jeg si at jeg har fått mer forståelse av hva som egentlig har blitt snakket om, og hvorfor det er sånn. Før jeg satte meg på skolebenken for snart ett år siden, kjente jeg ikke til de ulike begrepene som blant annet står i lover. Det var også noen faguttrykk jeg ikke forsto.

Med hele to timer på formiddagen med nokså mye sitting, var det godt å kunne reise seg når det var ferdig. Men, alt var ikke over. Dette var bare første del, og så skulle det forsette videre med foredrag i den store salen på kinoen. Der hørte vi et flott foredrag med Cecilie Kolflaath Larsen – en psykolog som blant annet har jobbet i Kina. 

Tema for dagen var “Hvordan hjelpe og se foreldre og barn med alvorlige traumatiske erfaringer?”. Hvordan kom egentlig dette foredraget til å bli? I fjor fikk vi høre på et foredrag med Marco Elsafadi – et av de beste foredragene jeg noen gang har hørt. Derfor hadde jeg en forventning om at Larsen ikke kunne være dårligere. Og det var hun ikke. Hun var veldig flink foredragsholder, og det var spennende å høre på henne.

Med et foredrag på tre og en halv time, var dette akkurat passe nå i ettermiddag. I et lite sekund på slutten av økten duppet jeg plutselig av, og ble borte i to sekunder. Men det var langt i fra kjedelig. Var bare det at det hadde blitt litt vel mye stillesitting med strake rygger, for å ta til seg det en hørte fra andre. Masse klokt som ble sagt, og nå er det bare å bruke kvelden til å lade opp til en ny dag med enda mer planlegging før det endelig er helg!
 

Tipp topp tommel opp for en fin og innholdsrik dag!