HVOR MANGE HAR DET BLITT?

Helt siden jeg var ganske så liten har jeg hatt en stor lidenskap for dyr. Noen liker hunder, og andre syns katter er søte. Noen har kanskje hamster i bur, og andre foretrekker hest. Jeg har hatt kaniner i mange år, og det begynner vel å nærme seg ti-års jubileum for kanininteressen. Riktig nok ikke samme dyr, men jeg har hatt fem kaniner fordelt på disse årene. Den ene sitter jeg igjen med nå.
 

Men nå var det ikke kaniner som jeg har hatt eller lille Pompel som har vokst og dratt på årene som jeg hadde tenkt å snakke om. Det er ikke små eller store vesener som er vanlig å ha som kjæledyr. Det er levende sjeler som lever og bor ute i naturen.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Helt siden jeg var ganske liten – ja, så liten som da jeg selv gikk i barnehage, var da nysgjerrigheten blant dyr sugde tak i meg. Jeg var glad i skrukketroll og andre små dyr som hadde både fire, seks og åtte bein. For ikke å snakke om tusenbein. Jeg var jo så heldig å starte det første året på uteavdeling da det kom inn i barnehagen jeg gikk på. Det ble bare et år med mye moro og spenning i naturen, ettersom jeg startet på skolen året etter.

Men på det ene året lærte jeg å bli enda mer glad i dyr og natur. Frosker, salamandere, hummer og andre sjødyr var noe jeg fikk oppleve i barnehagen, men også en del på barneskolen. Jeg elsket dyr – og gjør det fortsatt.

Et dyr jeg har “samlet” på i nesten alle de årene jeg har hatt mine føtter på denne jorden, er stålormer. Ja, de “slangene” som åler seg igjennom gress og andre egnede steder. Nå vet jeg ikke helt hvor mange år det har blitt med stålormfanging. Men tror jeg fant min aller første øgle da jeg gikk i barnehagen. For stålormer, de er faktisk øgler uten bein. Ikke en slange.

Hver eneste sommer de siste x-antall årene har jeg hatt sansen for disse krypene. Det startet med at jeg la ut feller i min egen hage. Samlet inn både store og litt større steiner. Plankebiter og andre større plater og store kasser. Og jammen skal du ikke se bort i fra at jeg fikk dreisen på det. Fellene ble sjekket flere ganger om dagen, og per i dag har jeg fortsatt feller liggende ute for å undre og studere disse dyrene.
 

Når øglene ble funnet og fanget, lot jeg de bo i en liten kasse. Nå er jo disse dyrene fredet, så det er viktig å passe godt på de vi har i naturen. For at de da skulle klare og overleve hadde jeg de derfor i kassen i bare et par dager før jeg slapp dem ut igjen. Jeg fant alt fra bittesmå til store og lange. Ja, jeg har til og med funnet en så stor som jeg aldri noen gang har sett. Den var så stor at den ble så redd da jeg prøvde å få tak i den, at den kastet halen (de gjør det når dem blir redde). Og den halen skulle du sett. Tjukk og svær. Jeg ble nesten litt redd et øyeblikk, for mønsteret var så strukket ut at det kunne se ut som mønsteret til hoggormen. Men hadde jeg fått tak i den, hadde det vært den største jeg noen gang hadde funnet.

Visste du at stålormen lukter med tunga?
 

Men hvor mange har det blitt? Per i dag fra da jeg fant den første stålormen i april, har jeg i løpet av våren og sommeren funnet 56 i år. Det er ny rekord fra i fjor, da jeg fant 44. Kan nok finne noen til i år, men neste år skal jeg se om jeg kan slå rekorden igjen. En ting er i hvert fall sikkert, og det er at det er like moro å finne dyrene nå som det var for flere år siden!