Pernille

Igjen har jeg gått rundt en hel dag og trodd at vi har ligget en dag foran. Jeg våknet opp og så for meg at det var torsdag. Men etter hvert som tiden gikk fant jeg ut at den dagen ikke kom før i morgen. Og dermed var det gjort.

Av skuffelsen har jeg gått rundt hele dagen og vært utrolig sliten. En uopplagt kropp som har gått rundt og vært på en helt annen verden, men likevel har jeg klart å vise at jeg er tilstede. Men å sove på jobb er kanskje ikke av det lureste, selv om den sofaen fristet veldig å legge seg ned på en times tid eller to.

Jaja, igjennom dagen kom jeg. Var der for de som trengte meg, selv om jeg følte at jeg nesten var helt på bånn. 
Fikk fine og gode stunder med barna. Fikk til og med en liten gave. En kjempefin tegning. "Denne er til deg", sa gutten. Jeg undres hans tegning, og visste ikke at tegnekunnskapene var sånn som det viste.

Av det jeg kunne se var det et fint ansikt. Flotte streker og nydelige farger. Rett og slett en morsom figur. Jeg spurte så om hva kunstverket skulle være? Hvem var denne personen på arket? "Dette er deg" fortalte han. Jeg kunne ikke annen enn å smile. Rose han for sine ferdigheter, at det var flott det han hadde satt sammen av streker, former og farger. Denne skulle være med meg hjem. Fin var den i hvert fall!
 

Dere ser vel likheter, ikke sant? Litt ermeløs bare, men det gjør ingenting.