Pernille

TYVEN HAR VÆRT HER

  • Publisert: 09.09.2016, 21:00
  • Kategori: Hverdag
  • Jeg lot meg være litt gal på en fredag. Jeg hadde allerede vært et par timer på jobb da barna fikk sitt ønske oppfylt. Vi kastet på oss skoene og kom oss ut i frisk luft. De sprang mot porten som store villdyr, og jeg var den sneglen. Føltes i hvert fall litt sånn ut.

    Det var ingen tvil om at de tre guttene var i ekstase for å kunne leke utenfor gjerdet. Nå skal det sies at vi ikke trenger å gå langt for å glede barna, for rett utenfor barnehagens inngjerding går det en sti, og på andre siden av stien finnes det en liten skog. Før sommeren var dette den mystiske skogen for barna jeg da jobbet med. Men nå ser det ut til å danne seg til en byggeskog.

    Rett over stien løp korte og raske bein. Endelig, nå var de kommet seg til verdens minste skog. I og med at den er så liten så er det faktisk veldig mye å gjøre der. Jeg lot meg observere deres lek, og den lille gruppen vokste da flere barn oppdaget at flere var på den andre siden enn de selv var. Til slutt endte det med en fin og flott guttegruppe på syv mannsterke karer.

    Det var ikke tvil om hva målet skulle være. Eller hva leken skulle gå ut på. I den lille skogen vi bruker har barna jobbet mye med en liten trehytte med masse pinner og store stokker. Riktignok er den så liten at de selv ikke kan sitte inni den. Men at det bare er noe som ligner på en hytte er stort nok for de små.

    Fort oppdager de at hytten deres er ødelagt. "Tyven har vært her!", roper en av guttene. Og slik startet vel egentlig leken. Flere barn på innsiden av barnehagen ser plutselig at deres venner er utenfor. Derfor var det ikke annet valg enn å slippe ut de også. Og handlingen i leken vokste enda mer. Og det morsomste var å se hvor engasjerte alle guttene var.

    Gruppen samlet seg fort rundt hverandre, og de aksepterte at det var en som lot seg ta litt styringen. Det var tross alt et mysterium som skulle løses. Jeg sto på siden for å passe på at barna holdt seg innenfor grenseområdet, men jeg lot meg også observere hva de egentlig holdt på med videre. Dette virket så spennende for meg som følgte med. Trekke meg tilbake og bare la dem holde på - akkurat sånn som dem vil.

    Godt samspill og god kommunikasjon skaper en fin lek. Og dette klarte dem. Derfor ville jeg ikke gå inn i leken deres eller bry meg for mye. Videre ble det et stort avhør. De måtte jo klare og fange denne tyven som hadde vært på deres område og gjort noe som de ikke syns var greit. En og en ble hørt om hva de trodde hadde skjedd og hva de tenkte fremover. Og sammen la de en plan om hvordan de skulle fange tyven.

    Midt i samtalen og diskusjonen til guttene kommer det ut, "Vi vet ikke hvordan tyven ser ut." De levde seg virkelig inn i leken. Over gjerdet hang det andre gutter som var veldig misunnelig på de som var i skogen. Jeg prøvde og tenke smart, og ga et innspill om at tyven kanskje kunne være inni barnehagen. Hvem vet - tyver er jo delvis smarte. Men vi er smartere. Derfor ble det en stor leteaksjon både i skogen og inni barnehagen. Her fikk alle være med på moroa!

    Er ikke alltid det skal så mye til, og bare noen små replikker skulle til for å engasjere og få med flere. Men så måtte det gjøres omrokeringer. Vi hadde en jentegjeng som også skulle få lov til å kjenne på friheten og få være sammen litt for seg selv. Og veldig moro var det å se hvor stor kontrasten mellom guttene og jentene var.

    Jentene gikk rett inn i lek de også. Men å finne tyven og legge planer, der var ikke jentene. Det slo meg på tanken med en gang, hvilken lek guttene valgte og hva jentene gikk for. Guttene gikk for byggelek med mye handlinger med en plan til veien mot et mål. Men her brukte jentene trærne som lek. 

    Her skulle dem ikke holde seg på bakken. På med klatresko og opp i trærne skulle dem. De var mer oppe i trærne enn de var på nede. Jeg lot dem leke fritt for å skape sin opplevelse i naturen, men var der for å se at alt gikk bra. Det var da jeg la merke til en annen forskjell mellom kjønnene. Det skjedde noe når dem kom utenfor gjerdet. Jentene søkte mye bekreftelser på det dem gjorde. Bare det som "Se på meg" når de hadde kommet seg opp i treet eller skulle vise meg når de skulle slenge seg ned fra en grein. 

    Vi lot oss være litt gale alle sammen. Slippe friheten mer løs og la gruppene være litt for seg selv. Det sies at de første leveårene av et barns liv så lærer dem mye. Og her er det bare å gi dem alle mulighetene dem har for å kunne bruke kroppen sin. Og fysisk aktivitet er viktig å gi dem - spesielt når det kommer til natur og miljø. Så i dag har det blitt mye lek med klatring i trærne, og spesielt tyver og det å jage hverandre. 

  • Publisert: 09.09.2016, 21:00
  • Kategori: Hverdag
  • 7 kommentarer
  • 7 kommentarer

    Madeleine Skogstad

    09.09.2016 kl.21:09

    Haha, så utrolig koselig å jobbe i barnehage! Virker som du er ei god barnehagetante :)

    Pernille

    09.09.2016 kl.21:18

    Madeleine Skogstad: Det er utrolig koselig å ha en jobb i barnehage hvor man har så mange muligheter, og ikke minst er det så koselig å være sammen med barna :)

    detkanfortgaagreit

    09.09.2016 kl.23:33

    er gøy å jobbe i barnehage , ingen tvil om det :)

    men jeg har valgt en annen rettning nå da.. har 4 barn hjemme , så barn barn barn hele dagen kan fort bli litt mye :P

    likte bloggen din =)

    ønsker deg en fin helg :)

    Pernille

    10.09.2016 kl.00:12

    detkanfortgaagreit: Skjønner deg godt at det kan bli litt mye med barn da.
    Tusen takk, det var koselig at du likte den :) Du få ha en fin helg, du også!

    liveterherlig93

    10.09.2016 kl.11:07

    artig :)

    Nikita <3

    10.09.2016 kl.11:50

    Barn er så herlige :)

    Pernille

    10.09.2016 kl.13:13

    Nikita: Helt enig, de er noe for seg selv <3

    Skriv en ny kommentar

    hits