TILBAKE TIL VIDEREGÅENDE

Hverdag

Enden av uken nærmer seg med stormskritt til å bikke over til en ny uke, og som alle andre søndager inneholder de lite med planer. Og hva er vel ikke bedre enn å plante seg ned i godstolen med ullundertøyet og pleddet over seg.

I en tanke som satt langt inne i dag, og som jeg ofte har gått rundt og tenkt på, fikk jeg endelig funnet frem det jeg så lenge har hatt lyst til å gå igjennom. Og hva er vel ikke en ypperlig måte å finne frem dette nå på en stille og rolig ettermiddag? Etter bare å ha åpnet det første dokumentet og et annet bilde, det var da tankene gikk tilbake til videregående.

For seks år siden var jeg allerede godt i gang med mitt første år på medier og kommunikasjon. På skolen hadde jeg tre fantastiske år, som gikk mye bedre enn jeg selv – men egentlig alle andre hadde trodd. Jeg kom meg også her igjennom alle fagene med gode karakterer, og fine eksamensresultater.

Hvorfor jeg valgte akkurat denne linjen var fordi jeg var interessert i foto. Altså bilder. På den tiden hadde jeg allerede skaffet meg mitt første speilrefleks, og hadde vel hatt det i et års tid. Jeg husker jeg lærte å bruke kamerahuset på en helt ny måte, samtidig som jeg visste noen små grep fra før. Men her fikk jeg et helt nytt øye. Et helt nytt syn på det som var innenfor rammene.

Selv om jeg ikke endte opp som verken fotograf eller mediegrafiker, som var mine ønsker som forandret seg da jeg gikk på skole, har jeg i all grad hatt stor utnytte av det. I dag er foto en del av fritiden min. Min lille hobby. Jeg husker så godt at det aller første kamera jeg fikk i hendene mine var et kompaktkamera med filmrull. Husker ikke hvor gammel jeg var, men var ikke store jenta da.

Jeg kunne knipse vilt. Alt fra små detaljer i huset til mine dokker og bamser jeg hadde som liten. Interessen vokste mer og mer med årene, og gikk derfor videre og skaffet meg et lite digitalkamera. Dette var stor stas for en liten kropp. Tenk å ha sitt eget kamera som bare er mitt. Ved å ha sitt eget kamera økte teknikken og alt det der med årene. Og plutselig satt jeg der med noe som var ganske stort for meg når jeg bare var 14 år gammel – jeg hadde kjøpt mitt aller første speilrefleks.

Med alt det jeg sitter igjen med i dag innenfor fotoverden har jeg lært da jeg gikk på skolen. Men også en del er selvlært også. En blir jo ikke flink til å ta bilder om en ikke har et godt øye.

Mens musikken har rullet i ørene denne ettermiddagen, har jeg også latt meg snoke i gamle filer. De gamle mappene fra videregående har blitt sett på, og selv syns jeg det er moro å se sin egen utvikling igjennom bildene. Det å ikke vite noe, til å sitte igjen med mye kunnskap og teknikker er noe å kunne om du er interessert selv. Så, her fant jeg noe som ble produsert fra 2010-2013.

Grafisk – oppgave, bokomslag.