PRINSESSE FOR EN DAG

Plutselig hang den der rett foran meg! Det glitret litt i noen små paljetter og glinset i stoffet. Under ryddingen her om dagen ble det mye som ble kastet og pakket bort for godt. I rommet som fikk seg et røsk hadde jeg også noen av mine ting liggende. 
 

I det første øyeblikket jeg tittet bort på der den hang, vekket det mange minner. Eller skal vi si et stort minne? For det var ganske stort å få være med på noe sånt. Det var som en stor fest for å avslutte et langt og fint kapittel. Og det hele startet for nesten syv år siden, da jeg fikk være prinsesse for en dag!
 

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Februar 2010, da jeg gikk siste året på ungdomsskolen og det aller siste året på grunnskolen, ble det duket opp til en stor og flott kveldssamling. Tiden var inne for å pynte seg til klasseball. Jeg husker dagen som det var i går, i hvert fall veldig store deler av den. Endelig var dagen her. Kjolen var i boks, og jeg hadde også ordnet meg en egen stylist for anledningen.

Jeg hadde en klassevenninne som tilbød seg for å hjelpe meg. Hun kom til meg etter skolen, og sammen fikset vi meg opp. Hun var en veldig god venn, en av mine beste venner. Det var lite jeg fikk gjøre selv denne dagen. Vi startet med det som tok lengst tid, og det var å krølle håret. På den tiden hadde jeg kort hår – nesten samme lengde som jeg har nå, bare litt kortere.

Med en krølltang som var nokså varm, fikk jeg også kjenne svimerkene i nakken og på ørene. Men når en kveld med ball sto foran meg, ble smerten av de høye gradene fort glemt. Verre var det nok når skoene med hælene ble tatt på etter av sminken hadde festet seg.
 

Men alt i alt kom jeg i havn med forberedelsene til slutt, og plutselig var klokken blitt så mye at jeg hastet avgårde til gjengen. Da jeg kom inn dørene til lokalet var det allerede komme en del kjekke og pene ungdommer – samt noen av de fine lærerne som var tilknyttet og lærte oss mye klokt i 10.klasse.

Vi fikk en drink i hånda da klærne var hengt av, og i den store salen var det dekket med langbord og pyntet. Da alle var på plass var det tid for middag. I hodet husker jeg ikke helt hva som sto på menyen, men det som er så kjekt er at jeg har hele ballet og det som skjedde den kvelden på film. Tenk, den store dagen i våre liv da vi på den tiden var ungdommer, har jeg på tape som jeg kan se igjen og igjen.

Maten som ble servert var i hvert fall veldig god, og utover kvelden ble det mye dans. Blant annet ble det gjennomført noen danser som jeg husker vi brukte gymtimene og noen andre fagtimer på å øve til gjennom det første halvåret. Jeg har aldri, og heller ikke blitt en som liker å danse. Men når vi da danset sammen gikk det fint. Husker jeg storkoste meg kjempemasse!
 

Nå som den gamle ballkjolen min nå hang fremme, kunne jeg ikke la være og prøve den. Ville jeg komme meg inn i den, selv etter snart syv år? Jeg tvilte litt, men som bildene viser sklei jeg rett inn. Sist denne kjolen ble brukt var det en 15 år gammel kropp i den. Likevel klarte en 22-åring å åle seg den på igjen.