JEG VAR IKKE ALENE

Jeg har mange fine netter hvor jeg lader opp og sover godt. Men i natt, noen av de timene jeg sov til i dag, de var ikke like gode. Jeg sover hele natten igjennom, selv om jeg er tidlig oppe om morgen når jeg skal på jobb eller når jeg står opp noen timer senere i helgene.

Det var noe som lå der sammen med meg. Jeg var ikke alene. Ikke var det en følelse av at jeg sov noe godt, men jeg lå der og irriterte meg når jeg først våknet. Det er grusomt. Så grusomt at du fort kan bli litt amper. Men jeg hadde jo ikke tid til å være det heller. Det var midt på natten, og jeg trengte disse timene med søvn.
 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Den som ikke ville være min venn når jeg først trengte søvn, var denne nesa. Det er et slit og ork når den først har satt seg i vranglås og ikke den fungerer som den skal. Jeg lå der nesten å pustet meg igjennom natten med åpen munn, i et håp om at en liten flue eller annet husinsekt ikke skulle kravle nedover pusterøret.

Noe av det verste jeg vet er når nesa er tett. Og det var ikke stort bedre da jeg sto opp til morgen i dag. På jobb følte jeg at jeg ikke var helt til stede, selv om jeg gjorde så godt jeg kunne. Noen av de tingene jeg virkelig hater her i verden, er å dra lufta skikkelig innover igjennom nesa. En liten snufs kan gå, men jeg liker ikke når jeg er ute blant folk og er nødt til å lage lyd. Kanskje det har noe med at jeg har vært så mye stille selv..? Men så er det også veldig mye som skal til før jeg blir hjemmeværene om jeg er syk.

Men uansett. Papiret fikk virkelig kjørt seg. Eller, nesa mi fikk seg en overkjøring. Er ikke noe deilig å være forkjøla, men jeg følte jo meg ikke syk nok til å dra hjem fra arbeid heller. Pytt sann og bank i bordet – jeg er svært sjelden syk, og har enda ikke hatt en sykedag fra jobben i høst. Håper bare ikke neseproblemene blir verre og at det er over i løpet av natten.
 

Det at noe så lite skal skape så store plager og irritasjon er litt rart å tenke på. Den lille nesa. Den lille “dotten” midt i ansiktet kan lage så mye problemer. Bare det ikke utvikler seg noe mer utover en tett nese og noen nys så er jeg fornøyd. Er ikke klar for å bli syk nå rett før juletider. Ikke har jeg tid til det heller. Og har vi egentlig tid til å være syke?