DA JEG TRENGTE DEG MEST

Da jeg våknet til et rimbelagt Tønsberg i går var det så utrolig vakkert ute. Det var nesten litt magisk, og lurte litt på om noe magisk ville skje med meg også. Jeg håpet på et under med det flotte landskapet vi hadde rundt oss, men det var visst bare en tanke.
 

Hvor var du da jeg trengte deg mest? Jeg ville bare stoppe opp og se på alt som var rundt meg. Isen som hang fast på trærne, og rimet som hadde lagt seg på alle stenger, kriker og kroker på gjerdene. Det var det flotteste jeg noen gang på lenge hadde sett. Og så sto jeg der med mobilen som var det eneste jeg hadde som kunne ta bilder.

Jeg har bygd opp et fotoøyet opp gjennom årene, og lærte utrolig mye da jeg gikk foto på skolen en gang i tiden. Jeg har lekt mye med innstillinger et speilrefleks har, og jeg elsker rett og slett å knipse vilt.

Sur og irritert ble jeg på meg selv da naturens skjønnheter møtte meg i går. Så jeg pakket med meg utstyret og tok det med meg på jobben i dag. Sluttet litt tidligere i dag også, og endelig er vi så heldig å få høre mer til fuglesangen uten. Det begynner så smått og nærme seg vår, noe som betyr at det blir lysere ute.

På vei hjem etter endt dag benyttet jeg derfor sjansen til å bruke litt ekstra lang tid hjem fra arbeid – bare for å få tatt noen fine og flotte vinterbilder. Jeg var litt skeptisk på om jeg fikk til det jeg hadde sett for meg, for da jeg gikk til jobben i dag regnet det faktisk litt. Ville rimet fortsatt bli liggende? Det var bare å krysse fingrene, og heldig som jeg var ble det liggende sånn at jeg fikk dokumentert litt og jobbet med bildene i ettertid.