HVA HAR DERE GJORT?

Hurra for vinterfeire! I bunn og grunn hadde det egentlig vært veldig deilig med en uke fri selv, og jeg skulle gjerne ligget et par timer til for å få meg søvn da jeg ble vekket til morgen i dag. Det fristet ikke å tenke på planene jeg hadde for dagen – å komme seg på jobb.

Men mange valg hadde jeg ikke, og litt glad er jeg for det. Det er mandag, igjen, og mange valgte å holde seg til andre planer enn å komme og leke med meg. Jeg stortrives på jobb, og ingenting er bedre enn det. Men jeg kan jo hviske deg inn i øret å røpe at det er veldig deilig med noen stille dager.

Jeg har en følelse av at det går i ett hele tiden, så denne uken skal nytes til det fulle slik som det ser ut nå. 

Timene fløy avgårde, og leken måtte avsluttes. Der jeg gikk langs stiene og veien hjemover gikk det mer opp for meg hvor lyst det er om ettermiddagene. Det er så deilig å legge vekk den mørke tiden. Jeg merker allerede nå at jeg blir mer glad av å ønske våren velkommen.

Hver eneste dag går jeg igjennom min gamle barne- og ungdomsskole når jeg skal på jobb. Og i dag var ingen unntak. De siste årene har jeg sett mer ned på denne skolen, og har faktisk vært sur på at de har fjernet så mange lekeapparater fra skolegården på barneskolen.

Heldigvis har de fått opp litt nytt, men jeg kjenner meg nesten ikke igjen fra da jeg selv var elev på denne skolen og gikk ut sommeren tjue-ti. Det begynner faktisk å bli noen år, selv om det føles ut som det bare er noen måneder siden. Men på vei hjemover i dag fikk jeg et sjokk

“Hva har dere gjort?”, var min spontane tanke. Ser jeg det jeg virkelig ser? Og hva er egentlig planene til denne skolegården? Etter at de tok vekk apparater lurte jeg litt på hva barna skulle gjøre i sine friminutter og når de var ute. Skulle dem ikke få være aktive nok? Var det et tegn på å få elevene til å sitte mer stille?

Det er jo så viktig for barn, både for de som går i barnehage og eldre barn, at de får lov til å bevege seg mye. Da jeg så at det plutselig lå mange trær på bakken etter at de hadde blitt sagd ned, da kjente jeg at jeg ble litt sur! 

Jeg har mange fine og gode minner fra denne skolen – samt uteområdet. Nå er det nesten ikke til å kjenne igjen, og i mine øyne er det helt ødelagt. For deres skyld håper jeg at de har en formidabel god plan for barnas fysiske aktivitet på skolen! Dette området var så fint før. Nå er det bare… et stort hull i forhold til det dét var. Hva blir det neste?
 

Jeg syns det begynner å minske med skog, og det er ikke bare her ved denne skolen det gjør det.