VI ER ENIGE

Det gir seg ikke, og igjen har en eller annen vippet på bryteren for å gi oss enda mere snø. Som om det ikke var nok fra før? 

I natt da jeg skulle legge hodet ned på puta og pakke meg inn under dynen for å avslutte en fin og rolig lørdag, var det fortsatt hvitt ute. Alt var lyst der i mørket, selv om jeg ikke så noen verdens ting.

Nattens drøm befant jeg meg på en strekningsvei hvor det skjedde morsomme og rare ting. Finner ikke helt ordene for å beskrive disse tankene, men store deler av handlingen svever rundt nå på ettermiddagen.

Og det er ikke bare drømmer som svever. Snøen svever ute denne dagen også, og mitt store håp var å våkne til vår igjen. Men jeg har lært for lengst, uansett om jeg tror det eller ikke, at været kan man ikke styre selv.

Siden snøen velger å være her en stund, så tok jeg derfor turen ut til min bestekompis som bor hos meg. Har mange fine minner med kaninen, og et håp om å skape enda flere minner i dag var noe jeg så for meg.

Jeg tok med meg båndet hans ut, sånn i tilfelle han skulle lure seg unna. Heldigvis holdt han seg til meg og der jeg var når han fikk komme seg ut i snøen. Han fikk kjenne på følelsen av å få et møte med en kald bakke, noe som han har gjort hvert år.

Men i år var et helt annet år. Før kunne han hoppe rundt og være glad når han fikk kjenne på det hvite underlaget, men i dag sto han bare der og så veldig dumt på meg. “Hva er det du tror om meg?”, tenkte han nok sikkert.

Det hadde vært så deilig å få synet av varme og flotte farger av en fantastisk vår da jeg våknet og så ut av vinduet til morgen i dag. Jeg orket ikke tanken på hvor lenge vinteren vil være hos oss nå, og ser frem til sommeren med mye mindre klær. Så det at både Pompel og jeg ikke liker snø og vinter, så er jeg helt sikker på at vi er enige om at snø ikke er noe for oss!