Noen ganger skulle jeg ønske det lille hodet mitt var et hakk større. Rommet enda mer enn alt det den gjør i dag. I det minste at den hadde klart å legge vekk det som ikke var nødvendig å ha der til de ulike tidene, og heller fokusere på det viktige der og da!
For uansett hvor mye eller lite jeg legger merke til det, så er det spesielt en ting som kommer sterkere frem enn annet. Det er ikke til å legge skjul på at jeg i en alder av tjueen begynte på skolen på nytt og tok helt andre fag enn da jeg var i andre del av ungdomstiden.
Hvorfor var det ikke sånn at jeg hadde planene klare da jeg var seksten år? Og er det egentlig noen sekstenåringen som virkelig vet hva de vil bli, og hva de vil drive med resten av livet? Jeg visste hva jeg ville bli på denne alderen, som nå er godt over seks år siden. Tro det eller ei, men tiden flyr.
Under valget jeg tok på denne tiden hadde jeg noen tanker å gå ut ifra. Men for fire år siden viste det seg å ikke stemme. Jeg ville ikke bli noe innenfor medier og kommunikasjon, som jeg gikk den gangen. Jeg hadde helt andre tanker da jeg gikk det trettende året på skolen, og det skulle ta flere år å finne ut av hva jeg ville enn det jeg trodde.
Jeg skulle så gjerne ha planene ferdig skisset, sånn at jeg visste hvilken vei jeg ville gå. Det å ta utdanning som noen år eldre har ikke vært noe problem for meg, men med tiden som nå nærmer seg den store prøven så skulle jeg så sårt ønske og ha vært ferdig for noen år tilbake.
Selv vet jeg at det kommer til å gå min vei, om jeg så er innstilt på det. Jeg skal klare og komme meg i mål. Jeg klarer det. Men hva gjør man egentlig når det ligger litt nervøsitet bak likevel, samtidig som du gruer deg? Du vet jo selv at det kommer til å gå bra, bare du klarer å stå selv.
Er jeg redd for å ikke få med meg alt? Er jeg redd for å ikke svare godt nok? Mitt minste mål er å kunne stå på to bein når jeg er ferdig, og enda bedre blir det om jeg har flere bein å stå på. Tankene svirrer vel litt over på at det er enda flere oppgaver som må gjøres sånn at jobben blir større.
I utgangspunktet kan jeg starte nå. Egentlig kunne jeg startet for lengst. Og hvorfor forsettet jeg ikke bare videre den gangen jeg var på topp? Det er ikke til å legge skjul på at jeg har mye å gjøre fremover. Nå handler det bare om å komme i gang, og virkelig sette seg ned å bite i det sure eple!
Jeg forstår hvordan du har det. Spesielt når det kommer til det å vite hva en vil bli i en alder av 16 år! Jeg selv er 18 og hoppet bare på vgs stud for å gjøre noe. Selv har jeg faen ikke peiling! Nå vil jeg bare fullføre og få meg et friår .. tenke litt over hva jeg ønsker for meg selv.
lykke til 🙂
Er kanskje ikke akkurat en trøst å si at jeg er 27 å vet fortsatt ikke hva jeg vil :p elsket å jobbe som lærer, men nå må jeg finne noe nytt pga. Sykdom, ikke alltid lett å vite hva man skal, er jo så mye å velge i å 😉
liveterherlig93: Takk 🙂
Christine: Jeg fant ut siste året på videregående hva jeg ville bli. Gikk ut i jobb i det yrket og jobbet 2 år før jeg begynte på skole igjen for å bli det jeg ville bli. Nå er nesten helt i mål og har bare fagprøven igjen. Må bare få alt av papirer i boks, samt å gjøre en skikkelig skrivejobb.
åh dette traff meg skikkelig! Kjenner meg såå igjen.
Jeg kjenner det igjen! Jeg har skiftet skikkelig selv. Jeg gikk idrett for jeg trudde dett var noe for meg,så for et par år siden ville jeg inn i vernepleien og angret ganske på at jeg ikke gikk helse. Nå veit jeg ikke lenger hva jeg vil bli, og det er så utrolig frustrerende.. Men det er utrolig bra at du snart er i mål! Stå på! 😀
Jeg vet akkurat hvordan du har det. Jeg er 19 og vet ikke hvor jeg skal gå herfra.. Veldig vanskelig. For meg har det på en måte blitt til å bare ta et valg. Håper du finner ut av det og lykke til 😀
Mange tanker jeg trur veldig mange kjenner seg igjen i.
Når jeg var 16 år hadde jeg ikke peil på hva jeg ville bli. Videregående var heller ingen god start for meg, ei heller ungdomsskolen. Vi flyttet så mye og det å skulle begynne på “voksenlivet” uten noen form for vennekrets var fryktelig vanskelig. Jeg hoppet av og det tok et par år før jeg kom meg tilbake på skolen. Jeg visste fremdeles ikke hva jeg ville, men jeg måtte komme meg tilbake på skolen før det var for seint. Før jeg mistet all gnisten.
Jeg fullførte videregående med å hoppe litt frem og tilbake og endte med generell studiekompetanse. Jeg visste fremdeles ikke hva jeg ville etter det, men endte tilslutt opp med å gå regnskap. Det tok en del år etter endt studie at jeg faktisk begynte med regnskap (jobbet i bank i 4 år før jeg kom dit), men angrer ikke et sekund på det nå, selv om jeg ikke var 100% sikker da heller 🙂
Janne: Vi er nok ikke alene om dette 🙂
annirendauvi: Håper også du finner veien til et mål og hva du har lyst til å gjøre 🙂
hbraathu: Jeg fant ut av hva jeg virkelig ville bli da jeg var 18 år. Etter det gikk jeg rett ut i jobb i det jeg ville jobbe med, men også det jeg ville bli. Men det tok meg hele to år før jeg kom meg på skolebenken igjen for å gå veien jeg hadde håpet at jeg gikk da jeg var 16 år.
Elevele: For meg var det ikke noe problem å gå tretten sammenhengende år på skolen. Men da jeg endelig fant ut hva jeg ville bli på det siste året mitt, valgte jeg å gå ut i det yrket jeg så for meg, og siden har jeg trivdes med det. Startet på skolen igjen etter 2 år i arbeidet, for å få enda mer kjøtt på beinet. Gnisten kom tilbake i det jeg satte meg på skolebenken igjen. Men nå, etter at jeg gikk ut av skolen sommeren 2016 merker jeg nå at motivasjonen for å gjøre skolearbeid til det siste som gjenstår må finnes frem. Eller, den må lettere sagt graves frem. Jeg vil komme i mål – må bare få litt ekstra gass på denne farten.
Godt å høre at du kom deg i mål til slutt du også, selv om veien var lang. Og godt å høre at du er fornøyd med det du driver med 🙂
Jeg elsker jo å studere- det var bare veldig tungt i den perioden. Hadde det ikke vært for at jeg må tjene penger til livets opphold, så hadde jeg studert enda litt til jeg, men det er dessverre for dyrt 😛 Men, jeg skal ta autorisasjon innen regnskap, så jeg må mest sannsynlig ta opp noen fag og da blir jeg jo delvis student- hurra 😀 Jeg må jobbe 100% da og studere litt på kveldstid 🙂
Elevele: Noen ganger kan det være litt av en kabal for å få alt til å gå rundt. Men moro å høre at du trives med jobben og det å bli student igjen 🙂
Ja, det er ikke så mye jeg må ta opp, så det blir bare deltidsstudent, så da går det greit å jobbe fullt i tillegg 🙂 Har jo ikke råd til noe annet- med mindre jeg selger en hund 😛 he he.