Jeg kan ikke skjønne at jeg bare har lagt dette bak meg? Hvorfor jeg i det hele tatt ikke har vært mer frampå enn det jeg ellers har vært. For nå begynner det virkelig å haste, om jeg så skal komme i mål. Hadde jeg bare stolt enda mer på meg selv, så hadde dette vært i boks for lengst.
Jeg kan ikke bare stå å stange i den samme veggen hele tiden, og ikke komme meg lenger på veien. Om jeg bare hadde visst hva jeg ville, og hvilken vei jeg ville gå som sekstenåring, så hadde jeg sittet med enden av kjærligheten for flere år siden. På en måte er det bortkastet at jeg seilte avgårde på en annen linje, men samtidig er jeg glad for alt det jeg lærte tidligere på denne vei.
Men nå har jeg endelig tatt grep i saken og et stort bitt i nakkeskinnet. Men – hjelp, hva har jeg gjort? Jeg er enda ikke fullutdannet og har ikke et yrke på papiret. Så nå i kveld har jeg endelig fått orden på alle papirene jeg må ha kontroll på for å kaste meg ut i det store og skumle.
For i mitt lille hodet er det skummelt. Men innerst inne vet jeg at dette er jeg klar for, og jeg vet jeg kommer til å klare det. Nå gjenstår det bare å jobbe og stå på fremover, for stien til målet er ganske kort nå om alt går som det skal. Nå må jeg bare få gjort det, og kaste meg ut i den store folkemengden!
åå feel ya…. Prøv å ikke føl så på det, bare ta den tiden du trenger<3
lykke til:)
liveterherlig93: Tusen takk 🙂
Masse lykke til <3
Victoria: Takk 🙂