TUNGT Å GI KROPPEN LIV

Categories Hverdag

Først det ene beinet, og så det andre etter…
 

Jeg skal ikke legge skjul på at det var tungt å stå opp da de rare lydene viste at de fortsatt var i live. Etter den første hadde slått sin klang på at nå var det på tide å stå opp, var det likevel tungt å gi kroppen liv.

Først var det å få den støle kroppen til å komme seg ut av sengen. Det var ikke bare bare skal jeg si deg! Etter jobben som ble gjort i går kunne jeg kjenne at kroppen fikk kjørt seg mer enn den pleide – og kanskje på litt andre måter også.

Men opp måtte jeg. Jeg hadde tross alt en jobb som ventet på meg, og som jeg ikke kunne sluntre unna. I det jeg vred på bein og armer kunne jeg kjenne den milde smerten som så smått var litt sterk. Så en god morgen hadde jeg ikke med andre ord.

En god natt har jeg heller ikke fått meg. Jeg er den som pleier å sove natten gjennom, men ikke denne gangen. En uro i kroppen vekket meg flere ganger, og hva det kom av er jeg ikke riktig sikker på. Skulle tro at kroppen var uttørket også, for hver gang jeg våknet måtte tørsten dempes med påfyll av væske.

Til tross for en uregelmessig og delvis søvnløs natt har denne dagen vært overraskende fin. Veldig deilig med langfri, noe som sårt har vært trengt. Men alltid deilig å komme tilbake til jobben og den vanlige hverdagen igjen. 

5 kommentarer

5 thoughts on “TUNGT Å GI KROPPEN LIV

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *