IKKE ALLTID HUNDRE PROSENT PERFEKTE

Categories Hverdag


 

Da jeg var ung – eller det vil si den tiden før jeg klippet ned på hårstråene, lagde jeg alltid sånne fletter på meg selv. Jeg husker det veldig godt, at denne fletten var noe jeg kunne slenge på meg i en fei bare for å få håret bort, samtidig for å se litt ekstra fin ut.

Men fredag 3. juni i fjor sommer var det hele over. I hvert fall med ekstra langt hår. Jeg hadde nettopp vært oppe til eksamen. Sittet mange timer og jobbet hardt i en gymsal som var så full av elever. Ingen mulighet til lufting var å se, og jeg satt der konsentrert med min oppgave i et innestengt rom. 

Vel fornøyd med innsatsen som ble gjort, samtidig som jeg var litt usikker på om jeg hadde fått med meg det aller viktigste for å skrive en god nok oppgave, gikk jeg hjemover og hadde litt rare sommerfugler i magen. Sånne spente små kryp som bare gledet seg til resultatet av den teoretiske eksamen.

Men det ble ikke bare eksamenssommerfugler som flakset rundt. Dette ble også min aller siste dag med ekstra langt hår. Hår som nesten var ned til rompa. For det viste seg nemlig at jeg fikk en tanke som plutselig ramlet ned hos meg. En tanke som skulle skape forandring.

Det ble så spontant som det bare kunne, og en times tid senere satt jeg klar i stolen. Med svart kappe over meg og en dame kledd i svart bak, var det nå ingen utvei eller å se seg tilbake da det første kuttet ble gjort. 

Håret ble etter hvert saksekutt kortere og kortere. Med et så langt hår som det er på bildet over her, noe som jeg skal forklare om litt lenger ned, var det en stor forandring som ble gjort da håret plutselig rakk meg ned til skuldrene. Og det morsomste av alt – ingen visste om den store kontrasten jeg gjorde i forkant!

Jeg husker jeg ble så fornøyd, samtidig som jeg kom til å savne det lange håret. Det eneste jeg kunne trøste meg med var at det vokste ut igjen. Nå er det snart gått elleve måneder siden jeg satt i frisørstolen, og håret har vokst mye. Men langt ifra så mye som det lange håret som lillesøster har.

Sent i går kveld var jeg nemlig så heldig å få lov til å flette henne, etter et ønske fra meg. Det var en frisyre jeg måtte teste ut, ettersom det er en frisyre jeg skal lage senere. Til slutt endte det med at hun ønsket seg en flette – en sånn fiskebeinsflette hun kunne gå med dagen etter, og det ble denne fletten over på bildet her.

Selv om det blir veldig sjelden hvor jeg kan flette noen her hjemme, er det ekstra stas for småjentene på jobben. Flettene som kommer frem blir ikke alltid hundre prosent perfekte, sånn som de flinkeste frisørene kan. Men de blir fine nok til at jentene spør om å bli flettet i en senere anledning.

20 kommentarer

20 thoughts on “IKKE ALLTID HUNDRE PROSENT PERFEKTE

  1. Jeg klipper også mye når jeg først klipper meg- stooor forandring 😀 Nå er det over et år siden jeg klippet meg, faktisk, men neste gang blir det nok bare litt stussing av slitte tupper 🙂
    Fletten blei kjempefin 😀 Jeg flettet en del før, og var i grunn ganske flink, men nå er det så lenge siden at jeg tviler på jeg hadde greid en vanlig flette en gang 😛 ha ha

  2. Elevele: Jeg er veldig glad i langt hår, og klipper meg som regel minst mulig. Men den gangen hadde jeg lyst på en skikkelig forandring 🙂
    Du får nok teken for fletting inn igjen om du bare prøver.

  3. TINANNA: Selv syns jeg også det kan være vanskelig å flette. Noen ganger har jeg mer flaks enn andre, og andre ganger får jeg det til ved å feile og prøve flere ganger 🙂

  4. Jeg kunne så veldig ønske at jeg kledde sånn skikkelig kort hår- syns det er så fint! Men, litt halvlangt går greit 😉 En gang skulle jeg klippe kort bob og blei så skamklipt at jeg trudde jeg skulle dø! tok mange måneder før jeg fikk rettet på det, for å slippe å bli skallet helt i bakhodet- det var ikke gøy 😛

  5. Elevele: Jeg har som oftest hatt veldig langt hår, og det lengste jeg har hatt er nesten helt til rompa. Men en eller annen gang rundt 7.klasse klippet jeg meg helt kort, så kort som “gammel dame klipp”. Det var fint da, men nå hadde jeg ikke gjort det. Føler meg mer vel med en god lengde på hårstråene 🙂 Men hørtes ikke gøy ut når hårklippen din ble så mislykket at du ble skamklipt.

  6. Det var helt forferdelig- og det sier litt med tanke på at jeg ikke finnes forfengelig i det hele tatt (kanskje bortsett fra når det kom til håret før i tiden) 😛 ha ha…

  7. Jeg også hadde helt sykt langt hår, før jeg bare MÅTTE gjøre en forandring. Da ble det skulderkort, og jeg angrer faktisk. Savner mitt langt hår, samtidig som det er fint å vite at det kommer tilbake igjen 😀 Fin flette du lagde på lillesøsteren din <3

  8. REBECCA HOLDER: Jeg både syns det ble fint og angret når jeg klippet meg skulderkort. Men så har jeg et hår som vokser fort, og håret gror jo ut igjen som du sier 🙂 Tusen takk! Kan lage sånne fletter på meg selv også, men lettere å få det til på andre 🙂

  9. Jeg angrer meg for hver gang jeg er til frisøren siden jeg klipper av alt for mye når jeg først er der, for å få vekk det “slitte” jeg tenker stadig at håret vokser jo ut igjen, men det blir uheldighvis ikke langt over natten, nå bare gleder jeg meg til jeg får like lagt hår igjen som før jeg klippet meg, hehe.

  10. Lise Brevik: Det kjenner jeg også på. Det er ille med en gang håret forsvinner og blir kortere. Men for min del pleier det å gå over etter et par dager, og så føler jeg meg fin. Og før jeg vet ordet av det har håret vokst ut igjen 🙂

  11. Husker selv når jeg klippet håret mitt. Det er rart å ikke kunne lage fine oppsett eller fletter lengre. Det ser ut som om du er veldig flink til å flette i hvertfall! Lillesøsteren din er heldig 🙂

  12. Makeup by Sofie: Det var en lang periode for et år siden at jeg lagde denne fletten på meg selv. Kunne ikke dra på jobb uten at jeg måtte gå med denne fletten. Men nå i vinter og utover våren har jeg vært komfortabel med å latt håret henge løst, før jeg nå i påsken foretrukket å slenge håret i en dott midt oppe på hodet for å få vekk håret 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *