JEG ER SÅ LEI

Categories Hverdag

Du skulle bare visst hvor mange tanker som går igjennom det hodet jeg har fått utdelt. Du skulle bare visst hvordan det så ut på innsiden. Jeg føler et helt kaos som er på vei til å gjøre et utbrudd – et utbrudd som består av flere frustrasjoner. 

Snart nærmer den store festdagen seg, en dag hvor jeg verken har planer eller annet som står på skjemaet. Listen er i hvert fall helt tom for øyeblikket, og hva som skjer på 17. mai er det bare å vente og se. Men en ting er i hvert fall sikkert mot de neste dagene, og det er at det må jobbes.

Riktig nok er det jobb hver eneste uke, hvor jeg koser meg og nyter dagene jeg får sammen med barna. Men utenom dette har jeg også en annen jobb. En skrivejobb hvor masse skal planlegges. Flere hundre ord er blitt skrevet – ja godt over tusen også. Og flere skal det bli.
 


 

Du skulle bare visst. Arbeidet for planleggingen høres så enkel ut, og det som skjer i hverdagen på jobb er jo ikke noe vanskelig å skrive om. Men når jeg nå må sitte nok en gang og prøve og forberede meg så godt jeg kan, for ikke å sitte med alt for mye på selve dagen, da skal plutselig alt stoppe opp.

Jeg er så lei! Bare tanken på å åpne oppgavene for å jobbe meg videre med dem er et slit. Det å finne de riktige ordene som må være med, i tillegg til ikke å gjøre det for vanskelig for meg selv – det er ikke bestandig så lett. Lite jobbing har det blitt de siste ukene, og kanskje litt for lite den siste måneden også.

Et ønske var om jeg fikk en skikkelig levende ball som jeg klarte å holde i luften lenge nok. En ball som bare lot ordene komme rennende frem og i riktig rekkefølge på skjemaene. Også er det viktig å dra inn teorien når man planlegger, og når det skal gjennomføres. Det er så mye å tenke på, og av denne tenkingen blir jeg gal.

Jeg kan si at jeg virkelig gleder meg til alt er over, og at jeg kan sitte igjen og være lykkelig over all jobbingen jeg har lagt i det. I ettermiddag har jeg faktisk klart å komme meg litt videre på skrivingen i hvert fall, men langt ifra så mye som jeg hadde ønsket. Er jeg redd for ikke at det skal være bra nok? Har jeg fått med meg det viktigste? Og hvor langt skal det egentlig være?

Mitt store ønske er å komme i mål, og jeg vet det kommer til å gå bra – selv om jeg kanskje ikke føler det like mye. Eller, jeg vet jo at alt ordner seg. Det er bare stort og kanskje litt overraskende skummelt og skulle gå igjennom en slik “alvorlig” prøve. Jeg har jo hørt at det har gått bra med mange andre, så hvorfor skulle det ikke gå bra med meg? 

De gangen jeg har satt meg ned tidligere med oppgavene for å jobbe, så har jeg fått unna en del setninger og avsnitt. Plottet inn litt ord her og der i ettertid, men er fortsatt noe som står igjen. Nå som ting kanskje kan begynne og nærme seg, og jobbingen og alle tankene har gått over en så lang tid, så begynner jeg å bli lei. Lei og sliten av denne jobbingen.

10 kommentarer

10 thoughts on “JEG ER SÅ LEI

  1. Jeg kjenner meg så igjen fra tia jeg studerte. Men min redning ble diktafon på telefonen. Da kunne jeg ta opp ting jeg kom på og ville ha med i oppgaven. Det flotte med all denna jobbing er at resultatet kommer til å bli bra 🙂 lykke til

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *