KONTRAKT PÅ EN KORTTIDSLEIE?

Med en stille og rolig morgen for denne dagen, kunne det ikke blitt en mer fredfull dag. Skulle gjerne drømt meg bort og gått langt inn i de fjerneste drømmene jeg har. Sovet hele dagen og laget de fineste drømmene for fremtiden. Men det å sove så lenge som til over tolv er jeg ikke kjent for, så morgen startet i ti-tiden for min del.

De siste dagene nå har vært grå. Jeg har savnet og sitte ute i varmen, og solen har ikke vært like mye fremme som jeg hadde håpet på. Så nå ser jeg frem til at finværet skal komme tilbake, og forhåpentligvis bikinien bli tatt frem igjen. For det eneste jeg vil nå, det er å få sommeren på besøk. Og ikke minst litt ferie.

Likevel skulle jeg få oppdage noe helt spesielt i år også. Kanskje ikke så spesielt for dere, men for meg er det koselig å se liv i leieren. Hvis vi ser tilbake så langt som da jeg gikk på ungdomskolen, når jeg bare var fjorten, femten år. For det var da jeg laget denne kassen. Den såkalte standard fuglekassen.
 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Både i fjor og et par år før så visste jeg ikke helt hvor jeg skulle gjøre av den. Planen etter at den ble laget, for snart åtte år siden, var å få hengt den høyt opp i et tre. Men for å si det rett ut – jeg kom aldri så langt. Den sto veldig lenge inne på rommet mitt, men etter hvert fikk jeg den ut til slutt. Da fikk den henge fint på husveggen, rett ved siden av terrassedøren.

Men hvem av fuglene vil flytte inn der da? Bo rett ved siden av en dør hvor det flyr mennesker ut og inn, og på en terrasse hvor det er mange folk som oppholder seg? Jeg hadde ikke særlig trua på at det kom til å flytte inn en familien der, med den beliggenheten. Men uansett hvor lite sannsynlig dette kunne være, så overrasket det en dag hvor det var full fest i fuglekassen.

Et par somre fikk vi besøk av bitte små fugleunger som pep store deler av dagen fordi de var sultne. Moren fløy ut og inn av kassen og fikk maten de stakkars små. Men i år orket ikke jeg dette spetakkelet, og tror heller ikke at de andre her i huset orket å høre på det. Så da sommeren var over og fuglefamilien hadde forlatt redet, ble denne kassen flyttet til et helt annet sted.

I flere måneder har det bitte lille huset stått her på stigen bak i hagen. Og det er vel ingen fugler som vil bo der, hvor huset står på skakke og kan ramle ned når som helst. Men om tankene stemmer, det vet jeg ikke helt.

Jeg var på vei ut til kaninen som har sin plass og sitt eget bur. Fuglekassen sto tilfeldigvis da rett ved siden av, og i det jeg runder av svingen så oppdager jeg noe. Jeg fikk ikke med meg det hele, men det så ut til at en fugl hadde vært borte ved kassen. Jeg sto stille og gjemte meg bak hjørnet, i håp om at den lille fuglen ikke skulle se meg.

Det så ut til at han var nysgjerrig på den lille boligen. Kanskje han ville legge inn et bud og sette inn noen møbler? Kanskje signere en kontrakt på en korttidsleie for å legge egg? Ikke vet jeg, så om det er noe på gang så skal jeg følge med.

Deretter fant jeg frem kamerautstyret. Stelte meg opp i skjul for ikke å trigge eller skremme fuglen som holdt på frem og tilbake på dette stedet. Noe vondt ville jeg ikke gjøre, og skremme den snille blåmeisen hadde jeg heller ikke lyst til. Bare et par meter bortenfor kassen som står mot veggen så står uteburet til kaninen. Her ble han stående og trippe bortover, og visste kanskje ikke helt hva han skulle gjøre.

For ikke å lage et stort nummer ut av det, og kanskje virke som et troll, lot jeg han være og kom meg bort fra stedet. Nå flyr han kanskje frem og tilbake til kassen igjen, og kanskje snakker med sin lille fuglefamilie for å videreformidle at han har funnet en bolig? Riktig sikker er jeg ikke, så blir spennende å følge med fremover.