HAN TOK TAK I HODET

Du blir like overrasket hver gang du beveger deg opp i den korte bakken. Går normalt over gressplenen bak i hagen, men med en gang du setter det første skrittet på vei oppover er det noe som skjer med deg innvendig. Hva vil du finne i dag? Og hvor mange er det som gjemmer seg der?

Til dere som har fulgt med en stund, og som kjenner meg godt nok, vet helt sikkert at interessen for kryp og dyr er noe som står meg nære. Det er lite jeg er redd for, og når jeg er oppvokst med disse krypene siden jeg selv gikk i barnehage, er dem ikke mer skumle nå.

Jeg snakker selvfølgelig om de slangene som mange tror er slanger, men som er øgler uten bein. De spiser både mark og andre insekter, og de lukter seg frem med tungen sin ved å stikke den ut. I det siste har jeg opplevd at det er noen av ormene som har vært hissige med tungebruken sin – det har vært mye å lukte på.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Da jeg kom hjem fra arbeid i ettermiddag kunne jeg ikke gå glipp av å sjekke fellene. Det er nå det er tiden for stålormen, og gjennom hele sommeren. Jeg valset over gressplenen og spaserte opp i bakken mot fellene. Løftet på den ene steinen etter den andre, etterfulgt av å sjekke både plankene og platene.

Og så skjer det. Den siste og største platen får en glipe på seg der jeg løfter den opp med mine korte fingre. Forsiktig ser jeg under, og der gjemmer det seg ikke bare en. Heller ikke to og tre, men enda flere. Alle under samme lune sted, men jeg får bare tak i fire – som jeg tror det ble til slutt. Og minst en stålorm får kommet seg unna. Noen ganger skulle jeg ønske jeg var en blekksprut i slike situasjoner.

Men hva er det jeg ser? Tre av dem er små, men så er det to litt større som var virkelig innpåslitne med hverandre. Ikke på den ene måten, men en ganske ubehagelig måte. Var vel mer nesten som en slosskamp, hvor den ene virkelig hadde gått på en smell. I mine øyne så det virkelig ikke noe godt ut om et annet menneske skulle gjort sånn med meg.

For vet du hva de gjorde? Han tok tak i hodet på den andre, og dette hadde de gjort før jeg fant dem. Gapet var åpnet så høyt han bare kunne, og grepet kjeven over hans andre hodet. Jeg fikk lagt fra meg dyrene i boksen, og sprang nesten i flint for å finne kamera. På veien tilbake krysset jeg alt jeg kunne krysse for at grepet deres fortsatt sto, selv om det ikke så godt ut.

Vel tilbake med kamera klart rundt halsen gikk luften ut av ballongen. Hva hadde skjedd? På den ene siden hadde jeg håpet at de skulle ha sluttet å spise hverandre, for det så nesten sånn ut. Men på den andre siden ville jeg ha dette synet dokumentert og innrammet på et bilde. Sukket kom enda en gang, for synet jeg hadde da jeg sprang avgårde var ikke det samme. De hadde blitt venner i mellomtiden, og jeg fikk bare nøye meg med det.