DET STARTET MED NOEN DRÅPER

Hva skal jeg si? Første uken på jobb var litt tøffere enn jeg hadde trodd og som jeg selv la merke til. Ble noen fine og rolige dager, men i en helhet viste det seg å bli ganske så hektisk. Det var ikke bare bare å tråkke sine føtter innenfor arbeidsplassen, og etter en hel uke på jobb gjorde det utslag da jeg endelig kunne ta helg.

Det var ingen tegn til det tidligere. Kvelden var kommet og middagen hadde blitt spist, og jeg forsettet arbeidet videre for meg selv. Klokken var vel ikke stort mer enn ni i går kveld, da det brått og uventet skjedde noe som omtrent aldri skjer. Jeg lå i sengen og leste litt og så igjennom noen papirer. Minst fem hefter med 3-4 sider per del.

Plutselig blir jeg borte. Havner langt inn i den svarte tunnelen hvor jeg blir fysisk borte. Drømmene kommer frem og jeg er ikke til å få kontakt med den neste timen. Da jeg kvikket opp igjen våknet jeg til alle papirene som lå over meg, hvor planen var å skumme litt igjennom dem. Det kunne jeg bare glemme.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Men jeg trengte helt klart den lille ekstra søvnen jeg fikk, og med noen lange timer med skjønnhetspleie i natt hoppet nesten øynene ut da jeg våknet litt over åtte. Åtte? På en lørdag hvor jeg hadde fri? Jeg pleier jo aldri å stå opp på dette tidspunktet, med mindre jeg har veldig store planer og må ut av huset tidlig om morgen. Men jeg hadde jo ikke det heller.

Umulig var det i hvert fall og sovne igjen, og det var ingen annen mulighet enn å starte dagen. Egentlig var det litt godt også, hvor jeg fikk litt mer ut av dagen. Skulle gjerne klart å få satt meg ned med det jeg egentlig skulle, litt mer enn det jeg fikk gjort. Dagen startet med oppgaveskriving, og jeg blir litt grønn i ansiktet bare av å tenke på den.

Ellers har dagen gått sin gang. Har skjedd litt andre ting som har gjort til at jeg aldri fikk sitte i mange timer med oppgavene. Der gikk den planen i vask, men en ny mulighet kan komme i morgen. Noe har jeg da fått gjort, og det må jo være bedre enn ingenting. Og i ettermiddag har himmelen åpnet seg.
 

Det starte med noen dråper av fuktighet i luften. Jeg var ute på vift for å gjøre noen små æren. Innom et par butikker for å finne det jeg leitet etter. Men når det jeg er på utgikk etter ikke er bra nok, da blir det ikke noe. Så tomhendt kom jeg hjem igjen. Nesten i hvert fall. Plutselig åpnet himmelen seg under butikkrundene, og det ble et par små joggeturer for ikke å bli all verdens våt. Jeg hadde tross alt bare på meg skjørt og singlet, og hadde ikke planer om uvær.

Men uvær var det meldt, om det så var litt. Regnet plasket ned, og våt ble jeg på bare de få meterne jeg gikk. Jeg så for meg det det griseværet med skikkelig jungelbrøl. Jeg var virkelig klar for både lyn og torden, og er det noe jeg liker så er det dét.
 

Jeg klarte ikke å la være og gå ut for å se etter det ekstremet som kunne havne rett over oss. Jeg ville ha disco på himmelen. Både mange andre og jeg våknet jo her en tidlig morgen av et rabalder herje over oss, og det gjorde meg ingenting om det kom i retur igjen.

Men håpet så ikke akkurat så veldig lovende ut. Noen mørke skyer kunne ses litt her og der, men det samlet seg aldri så mye at det kom store og mørke skyer som samlet opp til et leven av sirkus. Dette var virkelig dårlig greier, selv om det tordner noen steinkast unna. Lynet er ikke til å se, så satser på at det hoper seg opp til å lage en kanonkveld når mørke senker seg senere i kveld.