Å JOBBE MED BARN, MEN UTEN BARN

Categories Hverdag

Du vet de gangene du gjerne skulle droppet å høre lyden av klokkene som ringte, men likevel må opp? I dag var en litt sånn dag. Ut av sengen klarte jeg heldigvis å komme meg, men verre ble det da jeg hadde klart å legge meg nedpå igjen bare for å samle flere krefter før jeg måtte slenge meg på sykkelen og komme meg avgårde.

Men jeg klarte det. Jeg klarte det i dag også, selv om jeg gjerne skulle brukt flere timer for å få meg litt mer av denne skjønnhetssøvnen. Uken startet med å jobbe med barn, men uten barn. Flere barnehager i kommunen har nemlig hatt sine plandager, noe som vi må igjennom hver eneste høst.

Sånne plandager kan høres litt kjedelig ut. Sitte der sammen, snakke sammen og diskutere med hverandre. Hva får man egentlig ut av det? Fra mitt syn får barnehageansatte veldig mye ut av det, om man bare bruker tiden sin godt. Det å høre på andre sine kunnskaper kan være veldig nyttig, men også viktig.

Jeg kan vel starte med å si at jeg var på et fint foredrag i går. Viktige temaer ble tatt opp, men jeg følte på en måte at jeg ikke fikk så veldig mye innputt. Det var ikke sånn “wow, dette var virkelig bra.” Ja, jeg lærte kanskje litt, men når du da et tidligere år har vært på et foredrag som var mye mer spennende, med en helt fantastisk foredragsholder som du husker – da er det mye som skal slå for å holde samme motet oppe. Men jeg lærte, selv om det ble noen stunder hvor jeg ikke helt klarte å få med meg hva som ble sagt.

Å jobbe med barn er utrolig spennende. Du kan jobbe på ulike måter. Vi er alle forskjellige, og det er veldig interessant å se at dagene kan være like, men likevel ikke. Du vet aldri helt hvordan en dag med barn vil være. Du kan legge planer som både du og dere har lyst til å gjennomføre, men du kan aldri se for deg helt om hvordan dagen vil blåse seg opp med små barn.

Det er dette som gjør det så spennende med å jobbe med barn. De er levende vesener, akkurat som oss. Men mange av dem er så flinke til å være åpne, akkurat sånn som jeg skulle ønsket å være også. Hvorfor klarer barna så fint å få sagt det de mener? Og hvorfor er det skummelt for oss voksne, og at vi lukker oss mer? Det er så mange spørsmål jeg lurer på og har lyst til å utforske. Men ikke akkurat nå.

Jeg har nok ikke tid til å la tankene spre seg utover. Eller, jeg har jo alltids tid om jeg prioriterer riktig og setter av et rom til det. Vi må jo gjøre det med barna – benytte oss av alle rommene til å kunne se dem. Jeg føler på en måte at jeg jobber med barn, men uten barn, store deler av tiden min. Ordet barn står som oftest plantet godt i frontpannen min, og det har den gjort ekstra mye nå i det siste.

Jeg har nå vært så heldig å få hatt to fine og flotte dager etter hverandre hvor det har vært fokus rettet mot barn. Det å jobbe med barn. Jeg har klart å åpne hodet litt mer, for så å prøve og samle all informasjon som jeg har fått på disse to dagene. Jeg har på en måte følt nytte av det som har blitt sagt, i hvert fall nå som jeg er inne i den perioden jeg er nå. 

Det er ingen tvil om at barnehageansatte har den viktigste jobben. Du tilbringer flere timer med barna om dagen, enn det deres foreldre kanskje har tid til. Mye står på deg hvor du også er de små kroppenes rollemodeller. De ser opp til deg. De lærer av deg. De lærer med deg. Barn kan være kreative, men du må minst være like kreativ selv når du skal engasjere og motivere barn – det er i hvert fall et pluss.

Du skal være en god lytter, både for barna og kolleger – ja alle de som er rundt deg. Og ikke bare det, for vi har faktisk tre ord som er veldig viktig. I tillegg til å være en lytter hvor du skal kunne høre, så er det minst like viktig å kunne se og anerkjenne. Det å jobbe med barn er så stort. Det finnes mange store kategorier som igjen har enda flere undertemaer.

Jeg kjenner nå at fingrene bare har lyst til å danse den raskeste dansen over tastaturet her. Jeg vil skrive og dele masse tanker. Jeg ser også at det kanskje kan være litt rotete imellom bokstavene her, og hva var egentlig meningen med alle disse ordene? Det er ikke alltid man har et direkte mål når man setter seg ned, og sånn er det ikke bestandig i det daglige livet heller ute i arbeid. Noen ganger har man en tanke, mens andre ganger gjør man små og ulike oppgaver i løpet av en dag som bare faller deg inn. Og sånn kan det være med skriving også.

4 kommentarer

4 thoughts on “Å JOBBE MED BARN, MEN UTEN BARN

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *