SYNGER NOK PÅ SITT SISTE VERS

Categories Hverdag

Det er nå seksten dager siden jeg peste meg opp alle de hundre og tjue trappetrinnene. Gikk med de store fjellskoene på meg, og bak på ryggen hang en svær sekk full av gråstein. Rundt halsen hang boksehanskene, og rundt livet bar jeg på en liten rumpetaske med diamanter. Skulle gjerne likt å sett meg selv, men må nok innrømme at jeg ikke snakker sant.

Sannheten er den at jeg suste opp i syvende etasje i heis. Gikk bortover gangen for å finne romnummeret og besøke noen. Med meg hadde jeg ballonger og en helt ny vase med friske roser. Blomstene var kjøpt på dagen, så de var helt ferske da bursdagsbarnet fikk dem på pulten ved siden av sengen. Utsikten fra toppetasjen husker jeg var nokså flott, med tanke på det man kunne se. Og man fikk jo sett en del av selve Tønsberg by fra vinduet.
 

Flott, ikke sant?
 

Jeg så for meg de fantastiske bildene jeg kunne få av denne utsikten, om jeg bare hadde med meg riktig utstyr. Speilrefleksen var ikke med på dette bursdagsbesøket, så det fikk duge med dette landskapsbildet jeg fikk tatt med mobilen. Kan jo ikke akkurat klage av det heller.

De to siste ukene har rosene jeg tok med meg på besøket stått her hjemme i stuen. Det vil si at dem har vært friske og raske ganske lenge, og det er kanskje ikke så rart. Rosene er nemlig kjøpt hos rema 1000, og der har vi opplevd at deres rosebuketter står overraskende lenge. Men i dag har dem begynt å henge med hodet, så dem synger nok på sitt siste vers.
 


 


 

3 kommentarer

3 thoughts on “SYNGER NOK PÅ SITT SISTE VERS

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *