SKILTE FORELDRE

Categories Hverdag


 

Jeg prøver å se fremover, men det er ikke alltid så lett. Jeg gjør så godt jeg kan med å se lyst på alt, men noe klarer man ikke å se eller skjønne hvorfor det ikke er som det skal være. Et eller annet sted har det skjært seg, og det er lov. Men likevel skjønner jeg ikke hvorfor det skal gå så inn på meg når jeg faktisk tenker over det.

At det går fysisk inn på meg vil jeg ikke si at det akkurat gjør. Men når et tema om dette, eller annet som kan føre tankene inn mot akkurat det, da ringer det en ekstra bjelle. 

Jeg husker spesielt for noen år tilbake, og vi snakker ikke lange tiden. Det var en slik periode hvor mennesker gikk i oppløsning, og jeg følte det var ekstremt på denne tiden. Jeg fikk høre om flere par som valgte å dele seg. Og kunne starte på nytt – med noen helt andre. Veldig mange par satt med en stiftelse i mellom dem, barna deres, men fant likevel ut at det var best å la barna pendle fra hjem til hjem mellom foreldrene sine.

Hvor jeg helt vil med dette klarer jeg ikke å sett konkrete ord på. Tanker rundt dette dukker opp en gang i blant, og noen ganger går det flere måneder før jeg ender opp på en sidevei som kan plukke opp disse trådene igjen.

Hvordan det er, det kan jeg ikke si at jeg kjenner meg igjen i, for jeg er en av dem som ikke har skilte foreldre. Jeg vet ikke hvordan det er for dere som sitter der ute og har to forskjellige hjem. Hvorfor disse tankene dukket opp nå? Å jobbe med barn kan man se alt mulig, og noe kan man også ikke se. Men vi ser veldig mye, og det er fordi vi skal kunne dekke de små sine behov på best mulig måte.

Men hvordan tror du det kan være for et barnehagebarn, eller skolebarn for den saks skyld, som knapt har tatt sine skritt på denne jorden? Med starten på mitt femte barnehageår har jeg sett mye tidligere, og jeg syns det kanskje er lettest å sette meg inn i og tenke på situasjonene deres, enn det er å skrive om dem. 

Barn som er i denne situasjonen, på både godt og vondt, så kan det også være forvirring. Hvordan kan for eksempel et samspill mellom et skilsmissebarn og et familiebarn være? Vil dem få like mye kjærlighet og like mye omsorg fra begge parter? Jeg kan også bekrefte at jeg er langt i fra noe ekspert på dette området, men ville bare lufte noen tanker som jeg nå sitter på. Om alt er rett, og hva som er rett – det kan jo diskuteres.

På forhånd kan jeg si at jeg hadde nok taklet å være i et slik tilfelle, men at man ikke hadde visst så mye om man plutselig sto oppi det der og da. Om man undrer og grubler dypt nok, så finnes det ikke helt konkrete svar. For vi vet at vi mennesker er forskjellige, og trenger derfor ulike måter og håndtere ting på.

Akkurat nå føler jeg at det bobler litt over her med tanker, men ordene klarer ikke å komme ut. Jeg er ikke den som sitter på fagordene og den biten innenfor dette, og noen ganger er det temaer som kommer ekstra frem enn andre. Og i dag var det dette her med skilte foreldre som plutselig kom frem. Kanskje det er noen der ute som har lyst til å dele sine erfaringer eller tanker rundt dette? Jeg klarer i hvert fall ikke å få frem noe mer akkurat nå. Temaet kan være så stort.

6 kommentarer

6 thoughts on “SKILTE FORELDRE

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *