DET MÅ JEG ÆRLIG INNRØMME

Hver eneste natt går jeg igjennom drømmer av ulike varianter. Drømmer som kan ha den villeste fantasien, og som du aldri kan klare å skape selv. Også har du de drømmene hvor du nesten kan bane deg veien frem til noe som kommer til å skje. Nesten i hvert fall. 

Både du og jeg lar drømmene våre løpe. De går sine stier, og de løper i sine egne ganger. Vi tenker konsekvent hele tiden, og i mellom alt det vi tenker på som vi for eksempel skal få til i løpet av en dag eller periode, så svever vi faktisk på en rosa sky også, og lar drømmene fly avsted. Noen klarer vi å plukke opp.

Helt siden jeg fant min måte å sette sammen og blande sammen ordene på, er jeg veldig glad for at jeg har klart å oppfylle min drøm om å bli så god til å skrive som jeg har blitt. I mine tekster, både korte og lange, kan jeg binde sammen akkurat de ordene jeg har lyst til, og som jeg føler passer sammen. Deretter blir jeg fornøyd med mitt skrivearbeid, for det er det faktisk lov å bli. 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Jeg husker godt den gangen jeg startet denne bloggen på nyåret i 2009. Der delte jeg mine ord om alt og ingenting, og noen år senere, som var i fjor, så ble jeg faktisk flau over det jeg på den tiden hadde skrevet. Alle ordene fra jeg starten denne bloggen, til jeg begynte å skrive annerledes for ikke så lenge siden, så kunne jeg lese meg igjennom alle bokstavene og ordene hvor jeg fikk et svar på at jeg hadde utviklet min skrivemåte.

Den dag i dag er det faktisk litt vittig å tenke på. Hvem skulle tro at jeg skulle bli en skriver, en helt vanlig jente som plusser sammen mange ord, som igjen skulle bli betydningsfulle tekster? Ja, for mange av mine tekster er jeg fornøyd med – og det er viktig å ha en jobb eller et arbeid av interesse som man trives med. 

Skriving har blitt det store for meg. Når jeg har noe på hjertet av et tema eller en tanke jeg har lyst til å jobbe videre med, da ender det som oftest opp med at jeg deler det. Det er selvfølgelig mye jeg ikke bretter ut til alle andre og hele verden, men viser tanker som jeg føler meg komfortabel med at andre kan se og snakke om.

Det å være en blogger, et ord jeg ikke vil kalle meg selv, men en finere måte å si det på – en skriver, så må du tåle ganske mye. Hver eneste dag får jeg fine og flotte kommentarer som jeg setter så stor pris på. Det skal dere virkelig vite, og jeg leser og tar til meg alt det flotte dere sier. Det gjør så mye med deg som mottar disse tilbakemeldingene, og du får bare lyst til å fortsette det harde arbeidet. For å skrive gode tekster er ikke like enkelt hver gang.

Hvis jeg med hånden på hjertet skal komme med en hemmelighet, så har jeg opplevd utrolig lite av negativitet som er rettet mot meg her på denne medieplattformen. Det er heller ingen hemmelighet at blogg har blitt en stor del for mange, hvor det med årene har strømmet til flere mennesker som har tatt i bruk ulike plattformer for å bygge sin egen side med innlegg som dem vil dele med andre.

Jeg har vært heldig å ha sluppet unna de skitne ordene og motbydelige tilbakemeldingene. Det er svært lite av dem, men i går var det noe som satte meg litt ut. Det var som å få en stein kastet i hodet, hvor selvtilliten var på vei til å svikte. Jeg kjente det sånn med en gang jeg leste det, men jeg visste at jeg var sterk nok til å ikke ta det innover meg. 

“Du er ganske stygg egentlig😂 Det må jeg ærlig innrømme. Har du et voldsomt oppmerksomhetsbehov?”

Hvordan setninger er dette? Hva slags ord er det som har blitt brukt. Det er jo ikke noen direkte slemme ord i denne kommentaren som jeg nylig fikk her på et blogginnlegg. Men sammensettingen av ordbruket gjør budskapet til en negativ handling. For hvem er det som vil kaste seg inn og spre drit, bokstavelig talt, rundt på nettet? Og i tillegg til andre?

Hvis jeg skal fortelle med mine ord: JEG SKJØNNER IKKE AT DEM TØR! Jeg skjønner ikke at dem har viljestyrke til å krydre sammen så mange bokstaver for å få et menneske til å føle seg tråkket på! Hvem er dere egentlig? Igjen så lot jeg ikke bry meg et bær om hva vedkommende ville, eller hva som var hensikten. Jeg ga rett og slett blaffen og gikk videre.

Der ute i den store verden er det uendelig mange som får negativ kritikk og hat for dem de er, eller hva dem gjør. Det er utrolig mange flotte og fantastiske mennesker der ute. Mennesker som gjør alt for at dem skal ha det bra, og ikke minst at andre skal ha det godt. Vi vet alle hvor heldige vi er som har mennesker rundt oss som bare vil oss vel, og som vil oss det beste. Likevel er det de såkalte anonyme menneskene som ikke tør å vise sine beste sider, og rakker heller ned på alle andre. 

I flere år er det blitt jobbet mot mobbing og trakasseringer. Flere tiltak og kampanjer har blitt delt for å få dette frem, og ikke minst for å få det bort. For dette er faktisk et veldig viktig tema for alle sammen, og det er ingen som vil være en del av å være den utsatte som står der i midten og føler seg som den aller minste når dette skjer. 

Så værså snill og husk: er du så uheldig å bli et offer og får handlinger som ikke er akseptert og ikke er lov – si ifra! Og helst med en gang. Å sette inn tiltak når det først starter, minsker “sårene” betydeligere. Du skal passe på alle de du er glade i og som du har rundt deg. Men du må også sette deg selv foran for at du også skal ha det bra!