JEG UNDRET I ET LITE SEKUND

Mat

Det var allerede blitt tirsdag, men nå er onsdagen snart forbi. Jeg hadde herjet meg igjennom arbeidsdagen, hvor det også hadde kommet opp ønsker jeg hadde lyst på av fristelser som man kunne finne på butikken. Men hva skulle jeg gjøre? Skulle jeg la disse tankene av søtsaker sveve forbi? Eller skulle jeg gjøre noe med det?

Valget ble ganske enkelt – jeg fant en oppskrift, sjekket hva vi hadde og hva jeg måtte kjøpe. Og så hamstret jeg butikken for varene jeg trengte. På kjøkkenet rørte jeg i gryter og kasseroller, og til slutt sto jeg der med røren som var klar til å fordeles ut i den utvalgte formen jeg hadde foran meg.

I denne kaken skulle jeg også ha gelé, og gjorde i stand denne sånn at jeg kunne blande den inn med de resterende ingrediensene. Denne gangen var det ostekake som sto på bakemenyen. Kjeksbunnen var hakket opp og gjort i stand, og ostemassen var blandet sammen og klar til å fordeles utover kjeksen.

Men, det var noe som ikke stemte. Jeg så det vel egentlig ganske tidlig, etter at jeg allerede hadde blandet sammen gelén. Plutselig lå det masse små kjeksbiter flytende i osten. Hvorfor ble dem ikke liggende på bunden? Jeg undret i et lite sekund, men kom fort på at jeg ikke hadde lest oppskriften ordentlig. Væskeinntaket i denne gelén hadde jeg glemt å halvere.

Ingen vei var det nå tilbake – bortsett fra å kaste den i søpla. Men å kaste disse pengene ut av vinduet var ikke noe jeg ville, så jeg fullførte kakebakingen og fikk satt den kaldt. Og ikke mange timene etter hadde den konsistensen som kaken skulle ha.

Ja, ja. Så ble ikke denne kaken perfekt sånn som den ble sist jeg lagde den. Siste og første gang jeg blandet sammen ingrediensene så fikk jeg en høy kjeksbunn med en smakfull ostetopp. Mens denne gangen, nå ble kakebunden flytende til alle veier utenom der den egentlig skulle være. Jeg kan jo si at det ble litt nedtur. Men kaken hadde smaken og var god for det. Er det ikke smaken som er viktigst da?