KONG VINTER HAR TATT SEG EN TUR

Du vet når du trenger litt tid for deg selv, når du legger vekk alle tankene i håp om å kunne senke skuldrene litt mer enn de normalt er. De siste tre dagene har det nesten flommet over med tanker og idéer til tekster jeg har hatt lyst til å skrive. Det har nesten boblet litt over, men det har bare vært et lite problem – jeg har ikke orket å stokke sammen ord.

Det er rart det der hvor avhengig man blir av noe. For snart ni år siden startet jeg denne plattformen, og jeg har ikke tenkt til å gi meg med det første. I over en veldig lang periode har jeg vært opptatt av å kunne dele ord med dere der ute hver eneste dag. Jeg var nødt til å finne inspirasjon over noe morsomt jeg kunne formidle en gang i døgnet. 

Men etter å ha gjort dette over flere måneder så tappet det meg for energi. Det tar virkelig på å kunne produsere nyttige og underholdningsrike tekster, selv om det er mye jeg holder tilbake også. Men likevel er det mye som ligger ute på denne bloggen, og som dere har lest og vet om.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Jeg måtte rett og slett trappe ned. Sette foten litt i bakken om jeg så skulle klare meg igjennom hverdagen. Jeg misunner litt av de som får til å dele mer enn et innlegg om dagen, og jeg gjorde det selv når denne bloggen ikke var så seriøs som det den er nå. Denne plattformen er nå blitt en del av meg, og jeg klarer meg ikke uten. Å skrive og dele tanker er noe jeg fortsatt vil drive med.

Men over til noe helt annet. Det var plutselig blitt onsdag, og nå går det skremmende fort mot helg – igjen! Vi begynner å gå mot slutten av enda en måned også, og igjen sto jeg opp tidlig på morgen for å gjøre det jeg ellers må og har lyst til før en dag på jobb. Det tok litt tid før jeg så dagens “lys” så tidlig, men sjokket ble stort!

For hva er det jeg ser? Er det virkelig det jeg vet det er? Jeg måtte blunke et par ganger ekstra, gni meg i øynene og gape litt ekstra høyt. Jeg sto foran vinduet, det iskalde vinduet når jeg la hendene mine inntil. Jeg fikk bare lyst til å hyle. Brøle av full hals. For ute var det fullt kaos, og hele meg følte seg syk og dårlig. Ja, for det er faktisk det som skjer når snøen viser seg og vil komme på besøk.

Det nærmest lavet ned med utallige snøfnugg. I hvert fall var det så mye for meg som ikke er spesielt begeistret over slikt vær. Jeg skulle gjerne hatt denne bryteren lett tilgjengelig. Den klossen som jeg bare kan klaske en finger på for å få skrudd av snøværet. Men dessverre er nok ikke jeg en slik eier som har investert en sånn bryter hos meg. Skulle gjerne hatt en da!

Så i hele dag har jeg irritert meg grønn over dette været, og det stoppet ikke med det første å dale ned med snø. I løpet av natten var det faktisk kommet veldig mye. Så mye at jeg måtte labbe meg fremover i snøen på vei til jobb. Og det var ikke så store forskjellen på vei hjemover i dag. Brøytebilen hadde heldigvis vært ute og gjort jobben sin noen steder, og med store området med snø så vil det nok ta litt tid å få måket bort alt.
 

Oppi all sorgen over at kong vinter har tatt seg en tur på besøk, så skal det sies at jeg ble litt mer lykkeligere der jeg gikk småsur hjemover fra jobb i ettermiddag. I utgangspunktet stoler jeg lite på været som blir meldt, og jeg leser aldri værmeldingen. Så været, det tar jeg som det kommer, og er forberedt på alt. Selv om jeg ikke liker snø da. Er det muligheter for å stryke ordet snø fra listen?

Men på hjemveien kunne jeg kjenne et tegn av lykke. Et lite stikk som ga meg håpet tilbake. Det var noe som danset ned fra himmelen, og mye av denne dagen har vi sett at snøen har dalt ned. Men dette var ikke snø, og jeg kunne heller ikke se det. Jeg bare følte det av det jeg kjente. Det var nå gått over til så smått å begynne og regne i ettermiddag, så nå gleder jeg meg bare til en bar vinter igjen.

Snø er fint for barn og lekens skyld, og at det blir lysere når mørket senker seg. Men ellers er vinteren helt pyton for min del. Jeg liker den ikke, og det har jeg vist uttrykk for før.