Uansett hvor mye jeg har lyst til å finne frem denne pauseknappen hvor jeg har lyst til å sette tiden litt på vent, så er det faktisk ikke noe jeg kan gjøre med å la verden stå stille. Stå stille bare en liten stund. Det hadde vært deilig å få en pust eller to ekstra i bakken, hvor jeg selv føler at alt flyr høyt over meg og jeg må kjempe for å holde det nede.
Men da jeg våknet til morgen i dag var det ikke bare en helt vanlig fredag. Siste arbeidsdag før en etterlengtet helg var det, men det var noe mer med denne dagen i dag. Utrolig nok har vi rullet oss over til desember. Det er nå offisielt julemåned, og kun noen få uker til jul. Det skal sies at jeg ikke hadde fått noen form for julefølelse da øynene bikket opp til morgen i dag.
Vi har til og med hatt en liten adventssamling med de flotte barna på jobb i dag, men likevel har den ikke sunket inn. Jeg hadde jo trodd at julefølelsen kom når snøen ble liggende på bakken – uansett hvor mye jeg misliker den. Men et lite lag av dryss med snø får være nok, så lenge det ikke kommer mer. Julestemningen kommer vel etter hvert.
Jeg er jo enig med at snø og jul hører sammen, og jeg kommer meg ikke unna den med det første.
Vel hjemme fra en fin arbeidsuke i dag så kan det sies at jeg ble litt rastløs etter at jeg hadde kastet fra meg tingene mine. Jeg hadde rukket å senke skuldrene, men plutselig sto jeg der med støvfillen i den ene hånden og sprayen i den andre labben.
Og plutselig var jeg i gang. En hel og grundig julevask av rommet ble det ikke, men dro over noen støvkorn som ikke fikk lov til å bo hos meg lenger. Jeg visste også at jeg ville ha opp julestjernen min i år også, og hadde i grunn ikke planer om store julepyntingen i år. Og det ble det heller ikke – bortsett fra at julemusene mine fikk en plass i vinduskarmen denne julen, samt et søtt par. Så, nå kan adventstiden bare starte, så får vi se hvor mye julestemning det blir. Syns det bare blir mindre og mindre av det for hvert år.
så koselig pynta 🙂
livetmitt93: Tusen takk 🙂