DEN STORE GJENSYNSGLEDEN

Da det begynte å nærme seg kvelden i går så hadde jeg de store planene om å legge meg litt tidligere enn det jeg ellers pleier i hverdagen som er utstyrt med hardt arbeid på jobb. Jeg følte meg egentlig litt smart, men bare litt. For det gikk som jeg trodde, eller visste på forhånd. Jeg har prøvd det tidligere, men også denne gangen viste det seg at det ikke skulle fungere. Jeg kom meg med andre ord i seng til samme tid som før.

Så var vi her. Klokkene ringte, og automatisk slo jeg dem av en etter en. Kroppen tydeliggjorde at den ville sove lenger. Ferien skulle ikke være over nå. Men så klok som jeg klarte å være, ut ifra hva jeg egentlig ville, så kom jeg meg heldigvis opp. Nå var det bare en ting som sto på planen – å starte jobbeåret fra bånn, sånn at jeg igjen kan bygge meg opp igjen.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Tenk å kunne starte med blanke ark, for så å fylle dem med mange friske og fine farger litt hver dag. Det skulle jeg likt og sett hvordan kunsten hadde blitt når året var omme. Kanskje jeg skal prøve dette? Fikk litt lyst til det – å lage en prikk eller en liten strek på et ark hver eneste dag. Får se om jeg får testet ut dette. Se det for deg – et ark med 365 streker eller prikker.

Men, tilbake til virkeligheten. Uansett hvor mye uenig jeg kunne være i at ferien nå skulle være over, så ble det plutselig en stor glede av å sette sine bein på jobben igjen. Hadde tross alt ikke vært der siden i fjor, og det kjennes ut som en evighet siden. Men en stor glede var det å se hverdagen igjen.

Du kan også si at den store gjensynsgleden ikke bare traff meg, og selve det som skjedde var noe jeg la ekstra merke til. Et barn var inne i sin lek, og lekte der fint med seg selv. Dette var på starten av dagen, så det var ikke akkurat kommet så veldig mange barn. Og i grunn deilig å starte hverdagen sånn også etter ferien. Så kommer et til barn, og står vel bare der og ser rundt seg og på det barnet som leker.

Det lekende barnet oppdager ikke helt med en gang at det står en ved siden av. Men i det lyset glimter til og han ser hvem som har kommet, da skjer det. Jeg fikk det hele med meg, og jeg kan si jeg trakk litt ekstra på smilebåndet da jeg fikk lov å ta del i å se denne hendelsen. Eller skal jeg si gjensynsgleden? For det var det det var.

Barna sto ikke lange avstanden unna hverandre, men det lekende barnet kastet fra seg det han hadde i hendene og løp rett til han andre. Det lyste i øynene på dem begge, og de heiv seg rundt halsen på hverandre for å gi den største bamseklemmen jeg hadde sett på lenge. Tenk å kunne starte dagen på en sånn måte. Tenk å bli tatt i mot av en sånn velkomst.

Selv om hverdagen kom tilbake som en kule fra klar himmel, så kan jeg love deg at den aller første dagen etter juleferien har vært veldig fin. Det kunne gått verre, men det kunne forsåvidt ikke gått så mye bedre. For meg var det veldig godt å se de andre, og jeg tror helt sikkert at de andre syns det var godt å se igjen alle sammen. For ferier er virkelig godt å ha, men det er hverdagen også!