TI DAGER PÅ PINNEN

Categories Hverdag

Tenk at jeg i det hele tatt skulle synes at dette var moro. Eller, det er moro når man først holder på med det. For meg forbinder jeg dette med eldre folk. Men når jeg selv som er i de snart halvveise tjueårene driver med dette, da ser man plutselig bredere på det og vet at uansett hvem du er, så klarer du det også.

Ikke i min villeste fantasi eller planer hadde jeg trodd at jeg i dag skulle sitte og gjøre dette. Men hvordan startet det egentlig? Jo, nå skal jeg fortelle dere det. Det hadde seg nemlig sånn at min lillesøster og jeg var innom en butikk. Husker ikke om vi så etter noe spesielt, eller om vi bare tok turen innom for å se om det fantes noe spennende.

Inn inngangen går vi. Roter oss igjennom alle de spennende hyllene som er der. Leter høyt og lavt etter fristelsen, men finner ingenting. Nei, det var ikke helt sånn, for nå husker jeg plutselig hva det var. Jeg var på utkikk etter noe, men det viste seg at dem ikke hadde det der og da. Vi begynte å nærme oss kassen og utgangsdøren, og før vi vender rundt siste sving så stopper vi opp.
 


 

Der står vi. Med flere små hyller gjemt i en større boks så befinner det seg en masse garn. Flere farger og størrelser, men de som markerte seg mest ut i øynene våre, det var de fra Nordlys. Hvorfor de ulike fargene av denne varianten traff oss, det var fordi det befant seg refleks i garnet. Tenk så mye spennende man kunne finne på med dem. Strikke mye fint – om jeg bare klarte å strikke mer avansert.

Der og da tenkte jeg ikke så mye på det. Jeg kunne jo strikke. Det var bare det at jeg ikke hadde gjort det på flere år. Hvor langt tilbake vi skal er jeg ikke helt sikker på, men hjemme visste jeg at jeg hadde liggende en liten garnpose med både en, to og tre små strikkeprosjekter. Og dem var urørt de siste tre eller fire årene. 
 


 


 

Dagen etter at jeg hadde hamstret tråd av en tjukkere variant, så var jeg allerede i gang. Med en litt plundrete start om hvordan jeg skulle løkke garnet rundt fingrene mine, så husket jeg utrolig nok hvordan maskene skulle legges opp etter en så lang pause fra tvinningen på pinner. Og da jeg først var i gang, da var det heller ikke så lett å legge det fra seg.

Siden jeg ikke er så stø på meg selv når det kommer til strikking, så har jeg ikke tålmodighet til å strikke annet enn rett frem, både frem og tilbake. Jeg har derfor ikke gått løs på verken bukse eller genser, eller en heldress for den saks skyld. I min tidlig ungdomstid prøvde jeg meg på en lue, men ga opp etter flere runder på rundpinnen da jeg ikke visste hvordan luen skulle klare å strikkes innover. Og når vi da er inne på det – det lærte jeg meg faktisk i dag.

Men hva skulle dette strikkeprosjektet egentlig bli? Jeg fant vel tidlig ut av hva jeg ville gjøre ut av det. Pinnene gikk nesten som trommestikkere, og plagget ble lengre og lengre for hver dag. På ti dager på pinnen klarte jeg derfor å komme i havn med pannebånd. Ikke bare ett, men hele to.
 


 


 


 

Lillesøster hadde visst gått lenge og ønsket seg et hjemmestrikket pannebånd. Derfor var hun så heldig å få dette, hvor den ble ferdig i går kveld. Felling fra pinnene, og deretter var det å feste og sy sammen klesproduktet. Og resultatet – det ble et stort og bredt smil om munnen hennes.

Jeg derimot, jeg er en ordentlig frysepinne. Så for å dekke mest mulig uten å gå med lue så ble det et ganske bredt bånd rundt hodet mitt. Glad var jeg for at jeg fikk sikret meg flere nøster samtidig, sånn at jeg ikke endte opp med å gå tom når jeg trengte mer, for så om det skulle vise seg å være tomt i butikken også. Det ble smalt til lillesøster, men mer garn rundt hodekretsen min.
 


 


 


 


 

Nå er det vekk med strikkepinnene for denne gang. Dagens mål er nå nådd, og så blir det spennende å se når dem blir tatt frem igjen. Det blir ikke med det første i hvert fall. Skulle kanskje hatt et matchende skjerf til også. Men nå som det begynner å gå mot våren snart, håper jeg, så har ikke jeg stort behov for det nå. Skulle laget dette i høst, da hadde jeg allerede fått brukt det mye. Men skal da klare og holde ørene varme litt til nå som luen er blitt skiftet ut.

6 kommentarer

6 thoughts on “TI DAGER PÅ PINNEN

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *