Solen viste sine tegn da den skinte gjennom vinduet til morgen i dag. Det var som det kom en vårfølelse snikende i kroppen da jeg ble så glad av å våkne til varme stråler. Det var noe annet for å si det sånn. For da jeg la meg i går kveld dalte det små og lette frosne dråper ned fra himmelen. Snøen var ikke velkommen for å si det sånn.
Jeg skulle gjerne hatt solen med på dagtid i går også. Da ble det en liten tur ut på Verdens Ende, bare for å finne på noe. Men egentlig mest av alt for at lillesøster skulle hanke inn skritt. På vei utover kom det noen fåtall av snøfnugg, men slapp heldigvis unna enda mer snø. Vi oppdaget faktisk at det ble mindre snø på veien utover. Og ute på enden var det utrolig lite snø i forhold til hjemme i Tønsberg.
Til tross for at været var overskyet og småsurt langs vannet, så var det faktisk en del mennesker der. Men fleste av dem satt inne på den lille restauranten. I går ettermiddag var det ganske fint der ute, og som dere ser så ble selvfølgelig kamera med. Slike turer må jo dokumenteres med naturbilder. Og bilder av mennesker ble det også.
Så her var vi og utforsket vinterstemningen i går. Ute på enden ved havet. Jeg kan jo si det var godt å komme hjem igjen, til et varmt hus. Varmen utendørs var ikke akkurat så mye å varme seg på, og jeg har visst hørt rykter om at det skal bli enda kaldere. De sa faktisk på radioen i går at det skulle bli sprengkulde – så kaldt som det ikke har vært på mange år. Så da får vi se da, om det som er blitt sagt stemmer.
der så det veldig fint ut 🙂