HVOR VANSKELIG KAN DET VÆRE?

Categories Hverdag

Har du noen gang tenkt tanken over hva som egentlig fantes før du kunne sette dine føtter på den trygge grunnmuren? På mange hundre år har miljøet forandret seg stort. Har ingen planer om å ramse opp hele historietiden fra verdenskrigene og til nå, men prøv og undre deg litt rundt på hvor lite som fantes før i forhold til det som er i dag.

Vi, både du og jeg, utfordrer hverandre hver eneste dag. Oss som personer, men også sammen som et team. Sammen kan vi har gode lyspunkter, men vi kan også ha mørke glimt av noe som vi må forandre på for og la det kunne skinne igjen.
 


 

La deg svømme inn i dette bildet for eksempel. Se for deg at du står i midten, helt forrest eller nærmest der jeg har stått for å ta dette bildet. Du ser utover en liten del av den alt for store verden. Tenk så hvor liten du egentlig er når du ser for deg at du står med hele verden rundt deg. Da er du nokså liten, så liten at du knapt kan se deg selv eller andre. 

Det jeg vil frem til er at verden er stor. Men hvorfor skal vi da unngå å ta vare på den? Nå sitter ikke jeg her og sier at vi ødelegger alt det vi har, for vi har mange fine og flotte omgivelser av plasser rundt om i landet – for ikke å snakke om verden. 

I det siste har jeg gått rundt og irritert meg over noe. Og jeg håper dere kan se tankegangen min i det jeg nå har prøvd og forklare, samtidig som dere kanskje prøve og lese litt mellom linjene. Om vinteren lyser snøen opp den mørketiden vi har i disse vintermånedene. Men snøen lyser også opp dritten, bokstavelig talt. Og hvem sin skyld er det tror du?
 


 

Det er ikke til å unngå og få dette synet foran seg. Og det er ikke bare på en plass eller et området man finner sånne klatter av ulike varianter og fasonger. Jeg husker spesielt et år der jeg kunne kjørt slalom uansett hvor jeg gikk. Eller jeg kunne late som jeg hadde en hoppestokk, og deretter hoppet meg fra den ene siden og til den andre.

For meg er det greit at folk skaffe seg dyr. Alle dyr gjør fra seg, og noen er rensligere enn andre. I dette tilfellet tenker jeg nå på menneskenes bestevenn, nemlig hunder. “Hvorfor skaffer dem seg hund?”, er en av mine tanker som bryter ned når jeg ser spor etter dem langs veiene.

Hvor vanskelig kan det være? Hvorfor skal du kvie deg for ikke å ta opp en eneste liten pose for å plukke opp dritten etter ditt dyr? Hvor vanskelig kan det være?! Hver gang jeg ser sånne klatter ligge litt her og litt der, da går det en kule løs på dampen oss meg for å si det sånn. Jeg blir virkelig sint. Amper over at vanlige mennesker ikke kan tenke og se selv.


 

Det er jo helt naturlig å gjøre fra seg. Men hvor delikat er det å se på der det ferdes mange mennesker? Jeg kan se mange hundeeiere som er ute og går tur med hunden sin, både i skogen og på andre stier og gangveier. Jeg har også sett hvordan hundene setter seg ned, for så å trykke fra seg en lang kabel eller tre, og deretter gå videre.

Men la oss leke litt med tankene her nå. Se for deg at du er ute på tur eller går langs en vei, enten alene eller sammen med andre mennesker. Hvor ofte ser du, eller gjør det selv, at vi mennesker setter oss ned på huk for å presse ut skit, for så å gå fra klatten? 

Kjenner jeg bare blir mer og mer irritert over tanken, og jeg håper du klarer å lese litt mer mellom linjene enn det som er skrevet. Jeg kunne buset ut med en masse gloser over situasjonen, og sikkert skrevet et helt kapittel om det. Men å bruke energi på det er ikke noe jeg prioriterer for denne gangen. Folk må kunne klare og være litt kloke i det minste, uten å få påminnelser om noe som er så vanlig å plukke opp dritten til sin egen hund!
 


 

Mitt store ønske er at dere der ute blir flinkere. Dere som leier hundene dere i båndet. Nå sitter ikke jeg her og sier at alle ser på sin egen hund i situasjonen, for så bare å gå videre. Det finnes heldigvis kloke nok mennesker som vil prøve og holde naturen rundt oss fin. Men når ikke alle klarer det – ja, da blir det slalomkjøring langs veiene og stiene der hundene har ferdes og lagt fra seg.

1 kommentar

1 thought on “HVOR VANSKELIG KAN DET VÆRE?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *