hits

Pernille

HVIS JEG HADDE GÅTT FOR DRØMMEN

  • Publisert: 25.03.2018, 13:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Jeg referer til mitt forrige innlegg - "La deg svømme inn i dette bildet for eksempel. Se for deg at du står i midten, helt forrest eller nærmest der jeg har stått for å ta dette bildet. Du ser utover en liten del av den alt for store verden. Tenk så hvor liten du egentlig er når du ser for deg at du står med hele verden rundt deg. Da er du nokså liten, så liten at du knapt kan se deg selv eller andre."

    Selv om man nokså er et ganske så lite vesen med både følelser, tanker, bevegelser og alt som har med et menneske å gjøre, så er vi bare oss selv. Mennesker. Og for å være ærlig så var det godt å få høre for kort tid tilbake fra et annet menneske som fortalte akkurat disse ordene - "Vi er bare mennesker."

    Vi er mennesker med drømmer. Drømmer av tanker som vi bygger oss oppover på, men også drømmer som vi kan ligge og sveve på og lene oss inntil. Og det var her en liten ball falt ned til meg for ikke så lenge siden.

    Det er ikke til å legge skjul på at vi ikke kan la være å legge fra oss drømmer. Vi drømmer hver eneste dag, og da spesielt når vi sover. Og tankene, de spinner som bare det når vi er våkne og oppegående også. I tillegg kan vi dagdrømme.

    Jeg, som mange andre, tenker fryktelig mye. Noen ganger litt for mye, noe som kan gjøre meg sliten og usikker. Men hvor hadde jeg egentlig vært hvis jeg hadde gått for drømmen jeg hadde foran meg? Hvis jeg virkelig hadde satse på det aller første jeg drømte om, da hadde jeg ikke sittet her i dag med denne jobben jeg har nå. 

    Så tidlig som da jeg var i åtteårsalderen, et sted rundt der, så fikk jeg et lite fotoapparat i mine hender. Det første kamera inneholdt filmteip, og jeg husker veldig godt første gangen jeg tok det i bruk. Jeg syns det var spennende, morsomt og ikke minst artig å høre det som skjedde med filmen inni den lille smale boksen av et kamera da et bilde ble tatt, men også da filmen skulle spoles tilbake fordi kamerarullen var fylt opp med bilder.

    Men det var ikke så lenge jeg fikk brukt denne typen kamera før jeg overtok et lite digitalt kompaktkamera, noe som gjorde interessen min for foto enda større. Med årene som gikk begynte produktene og forbedre seg, og kvaliteten fikk en forandring og klarere trykk. Opp gjennom mine år etter at jeg begynte å knipse for første gang, så har jeg hatt seks, tror jeg, ulike kameraer.

    Til min konfirmasjon fikk jeg mye som jeg ønsket meg, deriblant en bunke med penger som jeg kunne bruke til akkurat hva jeg ville. Du kan jo da si at en liten del gikk til noe jeg ønsket meg veldig - nemlig speilrefleks. Mitt aller første speilrefleks kjøpte jeg selv, og siden den tiden da jeg jeg sto til konfirmasjon i 2009 så har jeg de siste ni årene vært eier av tre ulike modeller.

    Da jeg begynte på videregående gikk jeg selvsagt en linje som skulle føre meg den veien dit hvor drømmemålet mitt var. Som femtenåring visste jeg hva jeg ønsket å bli, og det var ikke annet enn å komme inn i yrket som fotograf. Hadde jeg da holdt tak på alle tankene jeg hadde rundt min fremtidig drømmejobb, så hadde jeg nok jobbet mye rundt med et speilrefleks i hånden.

    Men sånn ble det ikke. Med årene forandre både det ene og det andre seg, og det skjedde ikke bare en gang. Flere av tankene mine som jeg hadde holdt på i en lengre stund var på vei til å ramle ut, for så å ta til seg nye tanker. Og sånn er det både for deg og meg - tankene endres hele tiden, og du har perioder og tiden hvor du fokuserer mer på det ene enn det andre. Sånn er livet, og glad er jeg for at det er bygget opp på den måten. Hadde kanskje blitt i overkant av et ensomt og stramt liv om vi ikke hadde hatt muligheten til å gjøre endringer og ta andre valg i livet.

  • Publisert: 25.03.2018, 13:00
  • Kategori: Hverdag
  • 3 kommentarer
  • 3 kommentarer

    livetmitt93

    25.03.2018 kl.13:32

    lov og drømme ja:)

    spisogspar

    25.03.2018 kl.14:43

    Ja drømmene endrer seg med tiden :)) Fint skrevet :))

    Pernille

    25.03.2018 kl.14:54

    spisogspar: Tusen takk :)

    Skriv en ny kommentar