hits

Pernille

HVIS JEG HADDE GTT FOR DRMMEN

  • Publisert: 25.03.2018, 13:00
  • Kategori: Hverdag

  •  

    Jeg referer til mitt forrige innlegg - "La deg svmme inn i dette bildet for eksempel. Se for deg at du str i midten, helt forrest eller nrmest der jeg har sttt for ta dette bildet. Du ser utover en liten del av den alt for store verden. Tenk s hvor liten du egentlig er nr du ser for deg at du str med hele verden rundt deg. Da er du noks liten, s liten at du knapt kan se deg selv eller andre."

    Selv om man noks er et ganske s lite vesen med bde flelser, tanker, bevegelser og alt som har med et menneske gjre, s er vi bare oss selv. Mennesker. Og for vre rlig s var det godt f hre for kort tid tilbake fra et annet menneske som fortalte akkurat disse ordene - "Vi er bare mennesker."

    Vi er mennesker med drmmer. Drmmer av tanker som vi bygger oss oppover p, men ogs drmmer som vi kan ligge og sveve p og lene oss inntil. Og det var her en liten ball falt ned til meg for ikke s lenge siden.

    Det er ikke til legge skjul p at vi ikke kan la vre legge fra oss drmmer. Vi drmmer hver eneste dag, og da spesielt nr vi sover. Og tankene, de spinner som bare det nr vi er vkne og oppegende ogs. I tillegg kan vi dagdrmme.

    Jeg, som mange andre, tenker fryktelig mye. Noen ganger litt for mye, noe som kan gjre meg sliten og usikker. Men hvor hadde jeg egentlig vrt hvis jeg hadde gtt for drmmen jeg hadde foran meg? Hvis jeg virkelig hadde satse p det aller frste jeg drmte om, da hadde jeg ikke sittet her i dag med denne jobben jeg har n. 

    S tidlig som da jeg var i ttersalderen, et sted rundt der, s fikk jeg et lite fotoapparat i mine hender. Det frste kamera inneholdt filmteip, og jeg husker veldig godt frste gangen jeg tok det i bruk. Jeg syns det var spennende, morsomt og ikke minst artig hre det som skjedde med filmen inni den lille smale boksen av et kamera da et bilde ble tatt, men ogs da filmen skulle spoles tilbake fordi kamerarullen var fylt opp med bilder.

    Men det var ikke s lenge jeg fikk brukt denne typen kamera fr jeg overtok et lite digitalt kompaktkamera, noe som gjorde interessen min for foto enda strre. Med rene som gikk begynte produktene og forbedre seg, og kvaliteten fikk en forandring og klarere trykk. Opp gjennom mine r etter at jeg begynte knipse for frste gang, s har jeg hatt seks, tror jeg, ulike kameraer.

    Til min konfirmasjon fikk jeg mye som jeg nsket meg, deriblant en bunke med penger som jeg kunne bruke til akkurat hva jeg ville. Du kan jo da si at en liten del gikk til noe jeg nsket meg veldig - nemlig speilrefleks. Mitt aller frste speilrefleks kjpte jeg selv, og siden den tiden da jeg jeg sto til konfirmasjon i 2009 s har jeg de siste ni rene vrt eier av tre ulike modeller.

    Da jeg begynte p videregende gikk jeg selvsagt en linje som skulle fre meg den veien dit hvor drmmemlet mitt var. Som femtenring visste jeg hva jeg nsket bli, og det var ikke annet enn komme inn i yrket som fotograf. Hadde jeg da holdt tak p alle tankene jeg hadde rundt min fremtidig drmmejobb, s hadde jeg nok jobbet mye rundt med et speilrefleks i hnden.

    Men snn ble det ikke. Med rene forandre bde det ene og det andre seg, og det skjedde ikke bare en gang. Flere av tankene mine som jeg hadde holdt p i en lengre stund var p vei til ramle ut, for s ta til seg nye tanker. Og snn er det bde for deg og meg - tankene endres hele tiden, og du har perioder og tiden hvor du fokuserer mer p det ene enn det andre. Snn er livet, og glad er jeg for at det er bygget opp p den mten. Hadde kanskje blitt i overkant av et ensomt og stramt liv om vi ikke hadde hatt muligheten til gjre endringer og ta andre valg i livet.

  • Publisert: 25.03.2018, 13:00
  • Kategori: Hverdag
  • 3 kommentarer
  • 3 kommentarer

    livetmitt93

    25.03.2018 kl.13:32

    lov og drmme ja:)

    spisogspar

    25.03.2018 kl.14:43

    Ja drmmene endrer seg med tiden :)) Fint skrevet :))

    Pernille

    25.03.2018 kl.14:54

    spisogspar: Tusen takk :)

    Skriv en ny kommentar