hits

Pernille

FORDEL ELLER ULEMPE?

  • Publisert: 11.04.2018, 19:00
  • Kategori: Tekster
  • Du vet nr du har all verdens av tanker og ord surrende i det lille vi har ftt utdelt av et hode? Noen ganger er det flere elementer som blander og mikser seg sammen, mens andre ganger klarer du fint skille dem fra hverandre. Akkurat n gr alt i ball, for n befinner det seg et lite tema som noks er stort, men som jeg ikke helt klarer binde sammen ord til.

    En liten pause ble det etter dette frste avsnittet, fr jeg endelig kom meg videre og plutselig ordene stormet ut som om de var med p veien med en orkan.

    Bare det f startet denne teksten tok meg nesten r og dag. Eller, det var i stor grad overdrivelse - men jeg har fundert lenge p hvordan jeg skulle starte det hele ut ifra de tankene og "budskapet" jeg sitter med.

    Med alle de rene her i verden med bde flatmark og berg-og-dalbane stigning, s str vi vel egentlig aldri i ro. P veiene ferdes kjrety - bde p lands og til vanns. Du er i grunn et kjrety som trenger drivstoff, som du igjen fr av maten og drikken du tar til deg. 

    Men hvordan fungerer du egentlig i en hverdag? For s og si alle, om du er et menneske som vi alle mennesker er, s str vi alltid opp om morningen. Du gjr dine morgenrutiner, fr du s m komme deg avgrde enten til skole eller jobb - eller barnehagen for den saks skyld. P de arenaene du befinner deg i lpet av en dag s har du ogs arbeidsoppgaver du m gjre. Skalte gjreml for dagen.

    Og jeg befinner meg midt oppi det hele, akkurat snn som de fleste andre. Jeg bruker en smule av tiden min til forberede meg p morningen, for s bruke den strste brkdelen av dagen min til arbeid. Men her for noen f dager siden s begynte jeg tenke p noe jeg ikke hadde grublet like mye over fr. Jeg hadde vrt inne p tanken, men ikke gravd meg lenger inn for utforske de ulike tunnelene nrmere.

    Det er ikke sjans i havet for legge bort tankene. Det er ikke sjans til ikke tenke i det hele tatt. De sm vesener som holder oss oppegende, de holder ogs tankene i spinn, og noen ganger flyr tankene fortere enn andre. Det er litt rart tenke p - men tenk om vi ikke hadde muligheten for tenke?

    Men over til noe jeg har tenkt litt mer p den siste tiden, spesielt n de siste dagene. Se for deg hvis jeg ikke hadde vrt den jeg er i dag? Hva hadde du sett? Har du noen gang tenkt den tanken om deg selv? Vi har ogs gode og vonde tanker om oss, men mest av alt hper jeg vi har flest gode tanker om akkurat den vi er. 

    Selv har jeg mye godt. Det er bare det at andre og de rundt meg legger tydeligere merke til det enn det jeg selv kanskje gjr. Jeg vet jo om, og kjenner ogs til mine egenskaper som det er verdt ta med seg videre. Men heldigvis er vi snn med hverandre at vi hjelper hverandre med tydeliggjre og minne oss p hvem vi er.

    Men det jeg n har lagt ekstra merke til de siste dagene, noe som jeg alltid har visst, det er at jeg ikke byr like mye p meg selv som de andre rundt meg. Eller jeg gjr det kanskje p en annen mte? Jeg vet ogs at vi alle er flinke til sammenligne oss med andre. Kanskje for vre like god som dem, eller kanskje enda bedre. Jeg kan ogs se at jeg ser opp til mennesker jeg er sammen med, og jeg lrer jo av opplevelsene jeg fr vre med p og speilingen jeg gjr. For det er jo snn vi blir gode - speile oss og gjre noe av det samme som de andre.

    Vi blir aldri utlrte, og vi har alltid et forbedringspotensial. Det er stadig noe som blir oppbrukt, og vil alltid vre noe nytt som vi kan ta tak i og som er metoden vi jobber ut ifra og tar med oss videre. Uansett hvor mye jeg gir og tar, s er det alltid noe som vil vre smrusk hos meg. Eller er det rusk i det hele tatt?

    Det jeg har lagt ekstra merke til i det siste, og som kanskje har irritert meg litt, det er at jeg er ganske stille. Jeg er ikke like flink til dele og utveksle ord med andre, og jeg er ikke den som flommer ut med en haug av samtaler med andre. Eller, jeg utveksler sjelden noe ekstra, om man kan si det p den mten. Er det en fordel eller ulempe? Hvordan er det egentlig vre den personen som holder seg litt i bakgrunnen, men samtidig gjr s godt hen kan for by p seg selv?

    For min del skulle jeg til tider nske at jeg turte virkelig si det jeg mener - i det minste gi noen ekstra innspill. For noen ganger tar jeg meg i det at jeg er s stille som jeg er. Om det kommer av mutismen, det vet jeg ikke. Jeg har jo vrt ganske stille i s og si nesten hele mitt liv, og vet ikke om det kan ha noen sammenheng der.

    Det er ikke snn at jeg plages med det, hvor jeg gruer meg hver eneste dag til ikke klare og gi innspill til samtaler. Det klarer jeg, og jeg fler meg akkurat som et helt vanlig menneske som deg. Vi har jo alle vre svake og sterke sider, hvor vi ogs er mer flink p noe og ikke alt. Hadde jeg vrt feilfri og hvor jeg fikk til absolutt alt, da hadde jeg stilt meg selv et stort sprsmlstegn. Hvem er det egentlig som klarer alt? Ikke jeg i hvert fall.

    Jeg kunne kanskje blitt flinkere p det dele og utveksle flere ord med andre. Men hvorfor skal jeg endre p akkurat det nr det er den personligheten og styrken jeg har? M man vre den som roper hyest? M man vre den som absolutt skal st ytterst p scenen i lyset for vise frem til alle andre hvem man er?

    Jeg hper dere klarer se hvordan jeg tenker selv om jeg syns det er vanskelig formidle mine tanker akkurat n. Men jeg flte for skrive og dele litt om det, selv om det var vanskelig finne ut av hvordan jeg skulle starte og skrive det hele. Kanskje klarer dere sette fingeren p det hele bedre enn det jeg har gjort n. Og kanskje dere til og med har ftt bde gamle og nye tanker dere kan spinne videre p. Uansett, vi er alle forskjellige, og enda godt er det!

    Jeg var ikke den som sto forest i klasserommet hver uke og leste hyt for klassen. Faktisk var dette noe jeg syns var ekstremt vanskelig da jeg gikk p skolen, hvor det ogs var ekstra sterke flelser og hyere murvegg da jeg i tillegg hadde mutismen opp i det hele. Faktisk var det snn at jeg hadde dette som et av mine ml i planen min da jeg gikk p ungdomsskolen. Jeg sier ikke at det bare er vanskelig for meg, for det er til og med mennesker uten mutisme og som ikke har hatt det som syns det er ubehagelig st foran en strre gruppe eller forsamling lese hyt for alle.

    Da jeg starte denne teksten tok det lang tid for meg komme i gang med binde ordene sammen. I hodet mitt hadde jeg s klart budskap om hva jeg ville med dette temaet. Jeg visste bare ikke hvordan jeg skulle klare og formulere det hele for at dere der ute skulle f en forstelse i tankene mine. Noen ting hrer visst mye bedre ut i hodet enn nr det kommer ut som tekst. Men jeg har i det minste prvd og skrive en forklaring p tankene rundt det.

    Jeg har n jobbet med barn p samme arbeidsplass i fem r. Det er en stund, men jeg har fortsatt mange r igjen om interessen for det om fortsetter. Gjennom alle de rene jeg nr har vrt p arbeidsplassen s har jeg ftt hre mye fint, men ogs mye godt. Og det er spesielt en egenskap hos meg som flere har lagt merke til.

    "Du er s rolig, Pernille." Jeg skal ikke legge et lokk over et snt kompliment jeg ofte fr hre. Det kan vre en ulempe av vre s stille og rolig, men her i dette tilfellet s syns jeg det er positivt. Og nr jeg har hrt at flere skulle nske at dem klarte vre s rolige som meg nr det brenner som verst, da m jeg i det minste gjre noe riktig som andre kan ha muligheten til  lre av. Det er kanskje ikke s lett for alle - men det er hp for alle nr jeg klarer det.

    Stille og rolige eller ikke - det er bde fordeler og ulemper rundt mange temaer og hvordan vi hndterer og bygger livene vre. Det vil alltid vre snn at vi fr ros langt opp i skyene, og vi vil ogs f en pekepinne p hva vi kunne gjort bedre. Det er snn vi blir gode, og det er alltid forbedringspotensial hos alle. Vi blir aldri utlrt, og jeg er bare meg!

  • Publisert: 11.04.2018, 19:00
  • Kategori: Tekster
  • 0 kommentarer
  • Ingen kommentarer

    Skriv en ny kommentar