hits

Pernille

DRAMATISK MORGEN

  • Publisert: 18.04.2018, 17:30
  • Kategori: Hverdag
  • Flaks for meg at jeg klarte og skimte det skalte lille vi hadde av grvr mellom lysene til morgen i dag. Hadde det ikke vrt for det s hadde jeg nok dratt p meg en liten forsovelse. Fristelsen var nok strre for f seg noen minutter ekstra p yet - det klarte jeg. Men til slutt mtte jeg bare sprelle meg ut av sengen for gjre morgendagens sysler.



     

    Da jeg n s smtt har klart og summert innholdet av denne dagen, s fler jeg det er mye jeg har vrt igjennom. Det er ikke en kort liste man skal igjennom i lpet av en arbeidsdag. Men s fler jeg heller ikke at jeg eier noen liste over det jeg skal og br gjre, for refleksene gr som oftest p autopiloten over dagens innhold.

    Jeg s frem til en ny og fin dag med masse flott vr. Mange timer som skulle gi meg frisk energi for at jeg skulle klare og kose meg igjennom denne dagen. Alt s fint ut da jeg igjen var avgrde til jobb, og helt uten viten om hva som skulle skje s ble det en dramatisk morgen.

    P sykkelen trkker jeg meg fremover. Jeg har en ganske rolig og sakte fart, for det viser seg nemlig at jeg alltid er tidlig ut til jobb og alt annet - alltid! Men jeg trenger denne tiden om morgen p sykkelen. Jeg fler det er min terapi, min egentid til bare la tankene spinne. Om det s er noe spesielt jeg tenker p eller som jeg ikke vet hva er. 

    Bortover veien jeg ruller s kommer det en eldre mann mot meg. Det gr ikke s veldig fort p han, og han styrer seg fremover med spaken han har i hnden. Han kjrer der mot meg i sin elektriske rullestol - noe lignende den p bildet over her. Jeg er p vei til passere han, men i det jeg gjr det s blir det hele dramatisk.

    P en eller annen mte mister han kontrollen. Han skjener ut i kanten, for deretter ramle ut i grfta. Bde han og stolen sin ligger der. Dette skjedde akkurat i det jeg skulle passere han. Min reaksjon var kaste meg av sykkelen for f tak p situasjonen. "Gr det bra?" var de ordene som hoppet ut av meg.

    Stolen til den eldre herremannen hadde strrelse, og vekten var minst like tung. Jeg grep fatt i kjretyet for f det unna mannen som hadde havnet inn i en hekk. Mitt opp i det dramatiske som skjedde s var det i det minste godt at det var en myk hekk som tok han i mot, og at det ikke var rett p asfalt, steiner eller annen som kunne gjort vondt. 

    Men s sto jeg der sammen med mannen. Heldigvis var jeg ikke alene ute s tidlig p morgen. Dette skjedde i ttetiden, og en annen dame kommer lpende for dra ut en hjelpende hnd. Enda en dame kom ogs inn i bildet. Med godt samarbeid klarte vi f bde stolen og mannen som var drlig til beins trygt opp igjen.

    Hvorfor det skjedde, det er jeg ikke riktig sikker p. Men min oppfatning er at han kom litt ut av kontroll. Han fortalte ogs at han tok sin frste kjretur, for stolen sin hadde han ftt i gr. Jeg er i hvert fall glad for at det endte godt, og ikke minst at det var flere hjelpende hender tilstede da det hele skjedde. 

    Det skal sies at jeg aldri kaster sykkelen fra meg, men i dag lot jeg ikke bry meg om hva som skjedde med min egen sykkel da jeg bare dyttet den bort. En sykkel i dag koster bare noen tusenlapper, mens et liv fr du aldri igjen. Det var ingen tvil om hva jeg skulle velge. Mannen ble utrolig glad etter at vi gikk hver vr vei, og jeg er s glad for at vi klarer hjelpe hverandre!

  • Publisert: 18.04.2018, 17:30
  • Kategori: Hverdag
  • 1 kommentarer
  • n kommentar

    livetmitt93

    18.04.2018 kl.19:53

    bra du brydde deg og stoppa:)

    Skriv en ny kommentar